Ny viten om fjernsyn – Seeropplevelsen i sentrum

(Dette er en artikkel fra programkatalogen vår 1988)

Fjernsynet er i ferd med å bli rehabilitert, om det da noen gang har vært 'habilt'. En ny generasjon som har vokst opp med fjernsynet uten å ta skade på sin sjel, er i ferd med å ta over arenaen, selv om mange av de gamle fortsatt blåser i sine basuner. Men tendensen er stabil: Nå gjelder det å holde fram fjernsynstilskueren og seeropplevelsen som det positivt nye - før KUNSTEN tar dette mediet også, slik den tok filmen— For er det noe veksten innen bildemedia har lært filmviten-skapen, så er det det urimelige i å kun vurdere filmen i seg selv, som "verk": Nå kommer tilskueren inn i bildet som en skapende kraft. Kanskje er det noe filmklubbmedlemmer, som erfaringsmessig har solide fordommer mot TV, burde være takknemlige for i større grad: At det påtrengende fjernsynsmediet har oppjustert publikummets funksjon fra å være identisk med kinobilletten til å være en av filmens regissører! Men foreløpig ser man lettest denne kreative tilskuerrollen innenfor fjernsynsmediet.

Det var en gang at fjernsyn var noe styggedom alle angret de hadde sett på. Det var en gang at man fortvilt forsøkte å vitenskaplig bevise hvor farlig fjernsynet var. Det var den gang at man skrev dommedagsprofetier med titler som "THE PLUG-IN-DRUG", "THE TELEVISION ZOMBIES" eller "AMUSING OURSELVES TO DEATH". Det var den gang at selveste BBC lagde barneTV-programmer som de kalte "WHY DON'T YOU TURN OFF THE TELEVISION AND DO SOMETHING MORE INTERESTING INSTEAD ?" Det var den gang laboratorieforskningen rundt TV-voldens innflytelse skrev rapporter om at "barn som har sett en tegnefilm der ugras tar livet av vakre blomster blir mer tilbøyelige til å stikke hull på oppblåste ballonger enn kontrollgruppen som ikke hadde sett filmen": Slik beviste man sammenhengen.

NYE TAKTER
Pavlovs hunder bjeffer ikke så høyt i dag når "fjernsyn" nevnes. Forandringen skjedde kanskje fordi det ble stadig flere historier av typen "barn som skal delta i TV-vold-forsøk utbryter ved ankomst i laboratoriet: Se mamma, der er dukkene de vil ha oss til å slå !" Dette økte knapt troverdigheten til de i utgangspunktet ofte søkte problemstillingene. Forandringen kan også tilskrives en ny generasjon TV-forskere som faktisk er vokst opp med fjernsynet og som likevel føler seg ganske bra.

Kort og godt har vel forandringen skjedd fordi vi gradvis har vennet oss til dette nye mediet - og oppdaget at det har sine fordeler og ulemper. Ulempene har allerede fått bred dekning, sist i NRK's lettkjøpte medieserie "EN HIMMEL FULL AV STJERNER" som var like ensretta som det bildet av fjernsynet de kritiserte, - nå er tida inne til å se på hvilke goder fjernsynet har å by på.

SKAP DINE EGNE VISJONER !
La det med en gang være sagt: Dette er ikke artikkelen for utidige krav om å tillegge fjernsynet et kunstnerisk potensiale, for slik å gjøre det stuerent og ufarlig. Heller ikke handler det om fjernsynets muligheter i Det Verdensomspennende Folkeopplysningsprosjektet: Bare ekte masochister kan forestille seg et titalls fjernsynskanaler mettet med leksikalsk kunnskap kveld etter kveld.

Den nye innstillingen til fjernsynet bygger på et positivt menneskesyn; vi har tross alt en viss evne til Å VILLE, til Å VELGE og til å skille drøm og fiksjon fra virkelighetens trøtte hverdag. Slik blir fjernsynets programMENGDE en styrke koplet til den enorme FRIHETEN seersituasjonen innbyr til.

På utenlandsk (der dette fortsatt er mest framtredende) har man begrepet "THE CREATIVITY OF THE REMOTE CONTROL", og fenomenet som noe nedlatende kalles SMORGASBOARDING etter det som ikke bare betyr å tømme vaniljesaus over fenalåret. Med noen og tredve kanaler ligger det uante opplevelsesmuligheter i slalomkjøring mellom kanalene, eller man kan teste sin egen hjernekapasitet ved å sjekke hvor mange programmer man kan følge med i samtidig: Vi lanserer aktiviteten her og nå: Å SIMULTANSE fjernsyn !

Det er helt klart at man foreløpig er skeptisk til dette i Norge, her har vi jo inntil nylig kun hatt to muligheter til smorgasboarding: AV eller PÅ. Men i dag har de nye filmstjernene, satelittene, også nådd oss, og med 5-6 kanaler hjemme i stua kan du godt prøve å lage dine egne programmer innenfor den genren som kalles VIDEO VERITÉ, eller det nærmeste fjernsynet kommer teaterets "happening": På direkten teiper du en femminutters sekvens med blanding fra alle kanalene, fram og tilbake: Det kan oppstå mange spennende konstellasjoner og nye sannheter.

TEORIER OM FJERNSYN
Slik blir tilskueren den viktigste brikken i den nye TV-situasjonen: det er tilskueren som skaper orden i kaos. Selvfølgelig er dette stadig mest et USA-fenomen p.g.a. kanal-utvalget. Men moderne fjernsynsteori bygger likevel på denne situasjonen, fordi TV øker mest og det er bare et tidsspørsmål før vi kan velte oss i kanaler her på berget også.

Et tidlig eksempel på interaktivt fjernsyn: Twonky fra filmen med samme navn (1953) er besatt av en utenomjordisk ånd.

Særlig britene, som fortsatt har en dannet, nasjonal TV-kultur, er flittige teoretikere: Medieforskere reiser på studietur til USA, får kultursjokk etter å ha sett på fjernsyn døgnet rundt i noen måneder, og skriver i ettertid sin teori på bakgrunn av sine bissarre opplevelser.

På midten av 70-tallet var f. eks. Raymond Williams i USA, og han oppsummerer en dags fjersynsseing som det å prøve å beskrive at man har lest to skuespill, tre aviser, tre eller fire magasiner på samme dag som man har sett en revy og vært på forelesning og fotballkamp. Alt dette får karakter av EN opplevelse.

Slik ble den første teorien om "TV SOM EN JEVN STRØM” født: At programbladene fortsatt opererer med enkeltprogrammer er bare av praktiske grunner, fordi TV-BRUKEN har oppløst programnivået. Dette kommer klart fram hos en annen britisk mediaforsker, John Ellis, som påviser at fjernsynets formspråk kjennetegnes av SEGMENTET, som han mener alle "programmer" er bygd opp av: Segmentet er en selvforklarende, relativt selvstendig liten fortelling på maksimum fem minutter. Det er segmentet som gjør at vi kan hoppe fra kanal til kanal for å begynne å se et "program" en time etter at det startet, eller gå på do eller i kjøleskapet uten å miste sammenhengen: Man går bare glipp av noen segmenter.

Det er liten tvil om at fjernsynsmediet har tilpasset seg tilskuerne - og ikke omvendt: I sin egne stue sitter man knapt fengslet av skjermen, der er alt for mange forstyrrende faktorer. Du bestemmer selv når du ser og ikke ser, selv om apparatet står på hele tiden: Slik blir fjernsynet et demokratisk medium, du er din egen herre overfor hvilken kanal du vil se, - OM du vil se, og om du vil komponere noe eget ved å hoppe mellom segmentene.

og om 50 år kommer nok TELEVISION DAYS, like varm og humoristisk om fjernsyn som Woody Allen's film om radio.

Men hvorfor vente i 50 år, når du kan bli med på vinnerlaget allerede nå!

FJERNSYNET SOM EN ELV.....
Det var en av de gamle grekerne som sa at livet er som en elv. Dette hadde han selvfølgelig rett i, i dag vet jo selv et barn at alt flyter. Så vi kan like godt overføre denne visdommen til fjernsynet: Fjernsynet er som en elv som begynte å renne i slutten av 1940-åra i USA, og siden den gang har mange bekker små skapt en kjempediger å. Som i hvilken som helst annen elv kan du hente noen liter med vann i spannet ditt der, kanskje vasse rundt litt, eller bade om temperaturen tillater det. (Godt: Du kan drukne deg også om du på død og liv vil det!)

Du kan spesialisere deg på de nasjonale småbekkene eller de mer ensarta internasjonale satelittbekkene. Det finnes bekker med kloakk og friske fjellbekker, dovne snirklete elver på flatbygdene og ville stryk nedover fjellsidene. Noen steder er elven demmet opp (men noen lenkegjeng har fjernsynselva ennå til gode å se.), noen steder flommer alt fritt og forårsaker midlertidige materielle skader, men gir jordsmonnet nødvendig (natur)gjødsel, osv. osv.

Og uten tvil er vi like fascinert av fjernsynet som av rennende vann. Det er bare et tidsspørsmål før vi oppdager at fjernsynet er like livgivende.