Ønskefilm

Som filmformidler er det så klart mange som har ønsket at Filmklubben skulle ha satt opp en film de har lyst til å se. Noen ganger har det vært mulig, men andre ganger ikke. Det første som ble ønsket frem var et juletilbud Filmklubben hadde i 1973 hvor medlemmene kunne stemme på hva de ønsket å få satt opp til slutten av høstsemesteret. Man kunne her stemme enten via en skriftlig henvendelse eller ved å bare spørre styret. Fristen var 1. november, og filmen som til slutt ble satt opp en måned senere 8. desember var Cul-de-sac (1966) av Roman Polanski.

Denne artikkelen forklarer litt mer i dybden om ønskevisningene Filmklubben har hatt. Om du bare ønsker å se hvilke filmer som har blitt ønsket frem kan du se listen vår på Letterboxd.

Noen ganger har medlemmer fått stemt frem ønsker gjennom slike tilbud fra styret, mens andre ganger har det vært et tilfeldig ønske fra én person som har blitt oppfylt. Her under har du først noen filmer som har blitt stemt frem av medlemmer eller som bare har blitt kalt en variasjon av “Ønskefilm”, hvor vi ikke har noe annen informasjon. De fleste ble vist på Filmhuset Rosendal som et slags årlig/semesterlig/litt sjeldnere punkt på hvert program. Noen ganger ble det delt ut frikort/medlemskort til ett semester, men det er ikke alltid nevnt så vi vet ikke helt sikkert hvor ofte dette ble gjort.

I 1992 ble det avholdt det som ble kalt “WKXPDFGH (alt vi vil vite om publikummet vårt, men som vi aldri har turt spørre om...før nå)” som var Filmklubbens ønskevisning. Her kunne man stemme på en film man skulle ønske ble satt opp. Stemmingen ble holdt hemmelig via en kupong i katalogen. Styret skrev her at man skulle levere denne til postkassen som ble satt opp på Prinsen Kinosenter innen 1. november, eller så kunne man levere kupongen direkte til styret. Kupongen var en del av katalogsidene så styret nevnte at “dersom du ikke vil klippe i bladet, så riv ut kupongen” hva enn det skulle bety… Her var det rundt 150 medlemmer som stemte, noe som bare var 10% av medlemsmassen på den tiden, men det ble også forsøkt valgfusk som ble oppdaget av tellekorpset. Med en laber oppslutning på et ukjent antall stemmer ble det The Double Life of Véronique (1991) som ble stemt frem. Her ble det gjort slik at medlemmene ikke fikk bekreftet hvilken film som ble stemt opp før de kom på visningen, nesten som en Katta i sekken-visning. De resterende stemmende hjalp styret med å utforme programmet for neste semester.

Våren 1994 ble det også avholdt ønskevisning som her ble stemt frem. Her mangler vi mer informasjon om hvordan denne visningen ble valgt ut, men vi vet at filmen var The Lovers on the Bridge (1991). Den som fikk innvilget sitt ønske ble også spurt om å skrive litt om hvorfor han valgte denne filmen. Hele brevet hans ble brukt som omtalen for visningen.

Høsten 1994 ble det avholdt hemmelig stemming med stemmesedler igjen, og da kunne man ikke skaffe filmen som ble stemt frem av flest medlemmer, Meet the Feebles (1989, Peter Jackson). Det måtte derfor bli andrevalget som var En vakker historie, eller La Belle Histoire (1992, Claude Lelouch) en relativt ukjent, 3t30m lang, fransk film. Filmen ble vist første gang våren samme år i Filmklubben, og måtte derfor ha gjort stort nok inntrykk til at den ble stemt såpass høyt opp at medlemmene ville se den igjen. Det ble også gitt ut frikort for våren 95 til en av de som fikk ønsket innvilget.

Høsten 1996 var det igjen stemming på ønskefilm. Her var det kinoversjonen av Lars von Triers miniserie Riket (1994). Det var planlagt at filmen som ble stemt frem skulle være åpningsfilm, men siden Filmklubben hadde planlagt en von Trier-serie dette semesteret ble den vist senere på semesteret sammen med disse istedenfor. Den som fikk ønsket innvilget her fikk også et frikort for semesteret.

Høsten 1997 ble det også vist en ønskefilm, men her fikk vinneren et medlemskort og to visninger av filmen Salò, or the 120 Days of Sodom (1975, Pasolini). Denne filmen var mulig å få tak i da fordi styret klarte å skaffe en kopi med engelsk dubb uten tekst. Det er ukjent om vinneren ønsket dette, men filmen var ikke veldig tilgjengelig på denne tiden i Norge så det var få måter å få sett den på. Alle gangene Filmklubben har satt den opp har den enten hatt engelsk dubb, eller italiensk tale med dansk undertekst.

Våren 1998 fikk et heldig medlem satt opp Matteusevangeliet (1964, Pasolini) til påske. Denne personen fikk også et medlemskort. Dette er en av de to mest viste filmene i Filmklubben, og ble satt opp nesten hvert år som påskefilm fremover.

Høsten 1998 ble Dune (1984, Lynch) vist som ønskefilm. Forrige gang denne ble vist fikk Filmklubben en råtten 16mm-kopi i feil format istedenfor 35mm-kopien de trodde de skulle få. Dermed passet det fint med et gjensyn med denne ønskevisningen på en 35mm-kopi på et nytt lydsystem på Filmhuset Rosendal. Det var mange andre som hadde ønsket seg denne igjen, men det var bare én person som ble trukket til å få medlemskort.

Våren 2001 ble Ratcatcher (1999, Ramsay) satt opp som ønskefilm, og et heldig medlem kunne hente ut medlemskort.

Våren 2002 ble Accumulator 1 (1994, Sverak) vist som ønskefilm. Vi kan nevne at denne visningen hadde blitt feilstavet som “Ømskefilm” som er litt morsomt.

Høsten 2002 ble Brother (2000, Kitano) vist som ønskevisning.

Våren 2003 ble Eternity and a Day (1998, Angelopoulos) vist som ønskefilm.

Navnevisninger er ønskefilmer som ble oppkalt etter personen som ønsket dem. Da gjerne ved at en person sendte inn brev eller lignende med navnet sitt signert.

Høsten 1993 fikk de bare inn ett brev fra en Herr Hansen som hadde ønsket seg Amadeus (1984). Det viste seg slik at Amadeus hadde nettopp blitt tilgjengelig til leie gjennom Filmklubbforbundet, og dermed ble valget nesten gjort av universets makter. Før dette hadde onsdagsvisningene blitt holdt fra 23:15 på kveldene noe Herr Hansen skulle ønske ble endret til 21 eller 22. Dette var også mulig da Filmklubben generelt hadde hatt visningene så sent pga kinoens eget program, men når Filmhuset Rosendal åpnet høsten 1993 kunne man vise film på de tidspunktene man ønsket, og dermed fikk ikke bare Herr Hansen filmen sin, men også på et ønsket tidspunkt (Til referanse ble de andre visningene i tidligere semester holdt på lørdag eller søndag fra rundt 13/14-tiden samtidig som de sene onsdagsvisningene.).

Høsten 2001 ble Fear and Loathing in Las Vegas (1998, Gilliam) satt opp under “Gundersen-visninga” da den som hadde fått ønsket sitt oppfylt het Gundersen. Det er ukjent her hvordan filmen ble valgt ut, om det var stemming eller likt som Hansens visning hvor en person sendte inn brev og fikk ønsket oppfylt.

Høsten 2003 ble Dangan Runner (1996, SABU) satt opp som Hvalby-visning, og høsten 2004 ble Get Ready to Be Boyzvoiced (2000) satt opp som Gormvisning. Her vet vi heller ikke om hvordan disse ble valgt ut.

1987 vår ble Invasion of the Body Snatchers (1956), og høsten 87 ble Stranger Than Paradise (1984) vist som ønskerepriser, men hvordan disse ble valgt ut som ønskefilmer er ukjent da det kun er nevnt i omtalen at disse er ønskefilmer. Siden disse også ble vist samme år i en periode vi har lite informasjon om nå vet vi enkelt og greit ikke nok om disse til å skrive mer utfyllende.

Våren 2004 ble det ønsket en film gjennom nettsiden og da kunne man se følgende beskjed i programmet: “PS: Latcho Drom er semesterets ønskefilm, ønsket av psevdonymet “Sykkelpiken” på våre nettsider. Vi oppfordrer vedkommende velosipedjente til å ta kontakt med filmklubben snarest – det vanker premier!” Denne kunne kanskje ha blitt en navnevisning om brukernavnet ikke hadde gjort det forvirrende med tanke på at filmvalget Latcho Drom (1993, Gatlif) har ingen verdens ting å gjøre med sykler.

Høsten 2006 ble Jakten (1959, Løchen) ønsket av Gunnar Iversen som var professor i filmvitenskap på NTNU da. Jakten er en av de to mest viste filmene i Filmklubben, og har blitt vist nesten hvert semester siden 60-tallet.

The Lovers on the Bridge (1991)
Fear and Loathing in Las Vegas (1998)
Brother (2000)
Eternity and a Day (1998)
Get Ready to Be Boyzvoiced (2000)