OBS! Denne siden er formatert til å leses i nettleser på en datamaskin og ikke mobil da diagrammet blir kuttet i mobilversjonen.

Gjennom Filmklubbens lange historie har en variert mengde mennesker skrevet omtaler for filmene som har blitt vist. Hvilket språk man har valgt å skrive på har for det meste vært bokmål, men Filmklubben har ikke sagt nei til folk som ønsker å skrive på nynorsk eller engelsk heller. Under her har du et lite diagram med antall omtaler skrevet på forskjellige skriftspråk. Under “Ingen omtale” er filmer som Filmklubben har vist enten uten en omtale eller som vi vet at ble vist, men som vi rett og slett mangler omtalen til. Det er ganske mange av de tidligere årene Filmklubben holdt på som vi mangler programkatalogene til, eller som vi kun har funnet informasjon gjennom et kort avisoppslag fra den tiden som kun inneholder filmtittel og dato f.eks. Når det gjelder avlyste filmer er omtalene inkludert i tallene under. I motsetning til format og visningssted så ble omtalen brukt uansett om filmen ble vist eller ikke. For den interesserte gjelder dette 51 omtaler på bokmål.

Én av visningene av Eraserhead ble avlyst og satt opp samme semester med en litt annen omtale. Denne er unik på vår Letterboxd i det at den har både den avlyste omtalen og omtalen fra da den ble vist fordi vi har valgt å beholde begge versjonene av omtalen. Vanligvis om en film ble avlyst og vist igjen samme semester har vi kun beholdt omtalen fra da den faktisk ble vist og ikke lagt til den avlyste datoen da det ikke har vært noe annet å endre på enn datoen, og å legge til info om hvorfor den ble avlyst.

Noe å legge merke til er at 8 omtaler er skrevet på svensk, og én hel en er skrevet på tysk! Dette er fra 70-tallet hvor Filmklubben fikk leie filmer fra bl.a. Svensk Filminstitutt og Goethe-instituttet i Tyskland. Disse filmene ble ofte brukt på Filmklubbens intimkino hvor de skrev sin egen filmklubbavis, kjent som Filmrulletinen. Her var det litt mer avslappet skriving, og en del omtaler var klipp og lim fra andre eksisterende omtaler, enten hele greia eller biter her og der fra en eller flere omtaler. Hvis Filmklubben selv ikke var særlig kjent med filmene de skulle vise her brukte de like gjerne omtalene fra distributør, og i noen tilfeller ble disse da ikke oversatt. Ofte kom filmene derfra utekstet, eller med engelsk tekst som ikke var like vanlig før i tiden, og visningene på intimkinoen ble iblant for de mer språkkyndige. Filmene fra Goethe-instituttet var ofte eksperimentelle filmer uten dialog. Alt dette kan være med på å forklare hvorfor Filmklubben valgte å bruke omtaler på noe annet enn norsk på den tiden.

I dag er Trondheim som kulturby et sted med folk som snakker engelsk like godt som norsk, eller til og med engelsk bedre enn norsk, og da er det litt mer hipp som happ om hver enkelt omtaleskriver velger å skrive på norsk eller engelsk da vi forventer at engelsk ikke vil være et problem for de filminteresserte som kommer på våre visninger. Hvis noen føler de kan formulere omtalen bedre på engelsk, så sier vi bare vær så god! Vi beholder likevel norsk som hovedspråk på alt annet skriftlig da folk som snakker norsk antageligvis vil være den største andelen av vårt publikum så lenge norsk er offisielt språk her.