Statistikk og kontekst

Noe å ta i betrakning når man ser at tidligere tiår hadde lavere billettpris enn i dag er at det var langt flere besøkende i Filmklubben på den tiden. I dag har vår faste sal på Cinemateket i Olavshallen 45 seter. Før kinoene ble bygd om til å ha mange flere små saler kunne disse huse ca 800 folk. Noen ganger var det heller ikke kjent på forhånd hvilken sal Filmklubben fikk bruke da de leide på kinoen, og man måtte sende enkelte folk hjem om salen man fikk ikke hadde nok plass til alle som hadde billett. Filmklubbens mest besøkte filmvisning er Down By Law som ble vist på Sentrum kino (Dagens Nova) i 1988 hvor hele 774 folk så filmen. I 1988 kostet billetten 15,- som da sier at Filmklubben tjente minst 11 610,- om alle i salen var medlemmer (Lite sannsynlig). I dagens penger (2026) vil dette si 29 097,-. Om Cinematekets 2026-sal hadde blitt brukt ville Filmklubben tjent maks 675,- i 1988, eller 1691,- etter inflasjon. Om vi bruker dagens billettpris og Cinematekets 2026-sal ville det bli en maks inntjening på 2250,- om alle i salen er medlemmer. Vi kan øke billettprisene, men det vil ikke utgjøre noen forskjell i forhold til hva det koster å vise film så vi holder dem billige slik at flere kan nyte god film på stort lerret. Husk at vi også pleier å ha en del gratisvisninger i året! I dag er vi ganske avhengig av støtte for å gjennomføre filmvisningene, men før i tiden hadde ikke Filmklubben dette i det hele tatt. Da var det bare snakk om egen økonomi.

Hvor mye i driftskostnader og filmleie de hadde før i tiden er ikke kjent, men det var mye mer som skulle til for å få på plass en filmklubbvisning. Alle filmene var tunge, fysiske ruller som måtte sendes fram og tilbake til distributører. De måtte ha en maskinist på plass hver visning. Kataloger og plakater var mye større, og på grunn av det større besøkstallet måtte også flere kataloger bestilles enn det vi gjør i dag. Når Filmklubben flyttet inn på Filmhuset Rosendal i 1993 fikk de en mye bedre deal enn før. På starten av 00-tallet var årsleie på ca 40,000,- (inkl. strømregning) som da var latterlig mye billigere enn kinoene. Her var maskinistene også enten medlemmer i styret eller frivillige som ble tatt inn til å kjøre filmer iblant. For de som så film på Rosendal husker dere sikkert at varmeanlegget tok laaang tid på å komme på plass, og det ble delt ut pledd som “midlertidig” løsning. Dette var det da de som eide bygget som var ansvarlige for å fikse, men fordi det lenge var usikkerhet rundt hva bygget skulle brukes til (selv om Filmklubben og Cinemateket gjorde det populært med visninger), ble arbeid på bygget utsatt og utsatt. På Rosendal var det plass til ca 150 i salen, hvor det også ble satt inn ekstra benker for å gjøre plass til rundt 200 folk per visning.

Filmklubben er en frivillig organisasjon som ønsker å dele gode filmer med filminteresserte, men vi trenger likevel en økonomi for å få ting til å gå rundt. Priser på alt fortsetter oppover, og film på kino koster flesk til å begynne med, men vi ønsker å beholde prisen på både medlemskap og billett så lett tilgjengelig for alle som mulig at vi ikke setter den opp når andre gjør. Pengene vi får inn går eksklusivt til å fortsette å sette opp store og små filmer som fortjener sin plass på stort lerret. Alle i styret jobber vederlagsfritt som du kan lese i våre vedtekter under §7. Hvis det ikke hadde vært for Cinematekets egen kino, og Olavshallen som ønsker å fortsette å ha oss i bygget sitt (som i tillegg hjalp med å bygge lokalet) hadde ikke mengden film vi setter opp nå vært mulig. Vi sparer en latterlig stor sum på å kunne samarbeide med Cinemateket slik vi gjør den dag i dag. Dette er en sum som utgjør dag og natt-forskjeller. Dette er ikke for å klage på kinoene som er dyrere for oss å vise film hos. De har sin egen økonomi og ansatte de må ta vare på, men Filmklubben slipper å tenke på dette like mye som gjør at vi kan vise film vi ikke forventer at skal gjøre det bra så lenge vi mener filmen er verdt å sette opp.