G.G. Allin: Blod, svette og bæsj
(Dette er en artikkel fra programkatalogen vår 2009)
Var det ubehagelig å lese at Ozzy Osbourne bet hodet av en flaggermus på scenen? Provoserte det deg at Maniac til stadighet rullet seg inn i piggtråd til blodet rant under Mayhems liveopptredener? Bare barnemat. Det forrige århundrets største provokatør innen musikkens verden het G.G. Allin.
“Rock ‘n’ roll music to me has always been about rebellion and not conformity. My mission is to put danger back into rock ‘n’ roll, something that has been missing for a really long time.”
G.G. ble døpt Jesus Christ Allin, Ganske enkelt fordi faren hevdet at Jesus selv haddet fortalt i en åpenbaring at sønnen kom til å bli like mektig som Messiah. Guttens eldre bror, Merle Allin, hadde imidlertid store problemer med å uttale navnet “Jesus”, og foretrakk istedet kjælenavnet G.G. Moren insisterte til slutt på å gi barnet et normalt navn, og sørget for å endre det til Kevin Michael før han begynte på barneskolen. Familien vokste opp i en liten hytte som hverken hadde varme, elektristitet eller innlagt vann.
Liveskiva “Anti-Social Personality Disorder” prydes med en av tidenes mest råtne produksjoner (også til punkstandard å være). G.G. Allins merittliste er ellers milelang, og han har spilt i over tjue band. Om ikke noen av utgivelsene hans står som milepæler innen punken i dag, og G.G. Allin alltid har vært et undergrunnsfenomen, er han utvilsomt en av sjangerens største performere. Han sto for alle sine tekster og uttalelser, noe han til stadighet beviste.
“I use my rock ‘n’ roll as a weapon against society, government and the industry in itself which is trying to confine this type of music.”
Han var rasende, forbannet på samfunnets normer, og brøt notorisk alle tenkelige og utenkelige grenser. G.G. hatet de aller fleste, men mest av alt autoriteter og foraktet USA av hele sitt hjerte. Han hevdet at rocken hadde blitt en kommersiell “sell-out” industri, og gjorde opprør mot hele bransjen. G.G. var den ultimate anarkist, som levde fra hånd til munn, og sjelden eide noe mer enn hva han gikk og sto i.
På en G.G.-konsert kunne det meste skje. Han opptrådte som regel naken, og gikk ofte til fysisk angrep på sitt publikum og sine bandmedlemmer. Rett som det var helte han i seg en flaske lakserolje før konsertene, og lot det stå til oppe på scenen, før han smurte seg inn med sin egen avføring og kastet restene på tilhørerne. Spydde og spyttet på dem. Slo ut fortennene med mikrofonen. Rullet seg i glasskår. Onanerte, eller dro publikum til seg slik at de kunne hjelpe til. Konsertene endte som regel i møljeslagsmål dersom politiet ikke stoppet showet før den tid.
“Rock’n’roll has to be destroyed and rebuilt in my name if it’s ever gonna accomplish anything.”
Fordi han ofte ødela det meste av musikkinstrumentene og lydutstyret på scenen, måtte konsertene til stadighet avsluttes midt i et sett. Allikevel turnerte han konstant i USA, og de få avbrekkene som oppsto kom som følge av sykehusopphold (brudd, blodforgiftninger) samt fengselsoning. Han rakk å sone over femti dommer for blant annet innbrudd, overfall og ran før døden inntraff i 1993.
Mannen lovet gjentatte ganger at han kom til å ta selvmord på scenen når tiden var inne, men ingenting skulle gå som planlagt. G.G. Allin døde av heroinoverdose juni 1993, etter at han naken flyktet fra en konsert som nok en gang ble raidet av politiet. I begravelsen ble han eksponert i åpen kiste iført tangatruse, med en mikrofon i den ene hånda og en flaske Jim Bean i den andre. Tilsynelatende etter eget ønske.
Av Rita Trondsgård
