1966 - Filmklubben blir en del av byens liv

(Dette er en artikkel fra programkatalogen høst 1990)

Fra høsten 1966 ble forestillingene flyttet fra tirsdager i Studentersamfundet til Sentrum kino på det utspekulerte tidspunkt lørdag 14.30, da både studentene og de av gymnasiastene som ville ha kontakt med studentenes verden nettopp var ferdige med ukens undervisning. Det var bare tid til en kort befaring på Erichsen før forestillingen tok til ca. 14.30, som det stod i programmet. Litt ledighet måtte vi ha selv om vi var i en vanlig kino.

Filmprogrammet ble gjerne bygget opp med serier på tre filmer: Bergman, Buñuel, den franske bølgen og Akira Kurosawa var noen av høydepunktene. Besøkstallet kom raskt opp i omkring 300-500 personer, og Filmklubben fikk nytt økonomisk fundament. Den nåværende logoen skriver seg fra denne tiden. Etter styrets skisse laget Erling Berg den i forbindelse med produksjon av høstprogrammet 1966.

Logo av ukjent designer fra 1960.

Logo designet av Erling Berg i 1966, som fortsatt brukes den dag i dag (2026).

Filmklubben skulle og ville være en kulturinstitusjon - ikke bare en kino. Formannen kjøpte seg derfor stripet dress og innledet hver forestilling med noen ord om dagens film og det kommende program. Tradisjonen med raus applaus ble etterhvert innarbeidet – uansett hva formannen sa.

Vi fikk bli noen semestre i Sentrum kino. Driftstekniske forhold i Trondheim kinomategrafer gjorde at vi ble flyttet til det daværende Verdensteatret med ca. 750 sitteplasser og ingen trivelig vestibyle å samles i før forestillingen. Våre bord med grønne filtduker, der filmomtalene lå utlagt og der billetter ble solgt av svartkledde arkitektstudiner, kom ikke lenger så godt til sin rett. Men besøket økte jevnt. Salen var full da vi viste PEEPING TOM og FREAKS.

Behovet for et samarbeid om felles import av film til de tre store filmklubbene var følbart. Høsten 67 tok Trondheim Filmklubb initiativ til et landsmøte for filmklubber der vi foreslo opprettet Norske Filmklubbers Forbund. På et møte i Venstres Hus i Oslo ble således denne organisasjonen etablert 10. desember 1967. Viktige samarbeidspartnere var Jon Stenklev i Norsk Filminstitutt og fra Oslo Filmklubb Tore Erlandsen, Kjell Billing og Jan Erik Holst, som nå er sjef for Filminstituttet. Som en velstående filmklubb inviterte vi til lunsj i Hotell Viking, fremdeles nytt etter OL i 1952.

Filmklubben fikk leie lokaler i Sandgata 31. Den gamle leiligheten ble raskt istandsatt til kontorer og intimkino. Sandgata ble viktig - programutvalg, studiegrupper, dugnadsarbeid og sosialt liv blomstret opp. I vår egen intimkino viste vi som første program over flere kvelder en omfattende serie kortfilmer i 16 mm fra New American Cinema Group. Dette var et av de første samarbeidsprosjektene med filmklubbene i Oslo og Bergen. Publikum var sensitivt og årvåkent for nye filmatiske virkemidler og opplevelser. Filmene var kilende provoserende både i innhold og form. En av filmene i New American Cinema Group-serien ble fotfulgt av en amerikaner med langt skjegg og lang frakk - vi mener han het Sidney P. Adams. Filmen skulle vises i Katedralskolen fordi filmapparatet der var nytt i forhold til Filmklubbens, og amerikaneren var redd for kopien. Men amerikaneren mumlet noe om “chewing film”, godkjente ikke frem viseren og satte seg på filmrullen i trappen. Vi - de fremmøtte 15 - vet ikke den dag i dag hva vi gikk glipp av denne høstmørke kvelden.

I fjor vår flyttet Trondheim Filmklubb inn i egne lokaler, og like før jul kom de nyeste interiørmessige tilskudd: Fargeglade bokhyller, et snes sitteputer og to behagelige seilduksstoler. I hver av dem har Hans Skotte (t.v.) og Helge Solberg satt seg vel til rette. Adresseavisen fredag 23. januar 1970.

Filmklubben hadde utmerket kontakt med Trondheim kommune. Først med kinosjef Østbye - senere med Willy Svarverud som ville nytt og bra med byens kinoer. Men med lokaler som ikke var mindre enn Verdensteatret i Midtbyen, var det ikke publikum nok til normal oppsetning av de smalere filmene. Svarverud brukte da Filmklubben som konsulent og presenterte et stort oppsamlingsheat med forsømte kinofilmer høsten 1969. Filmklubbens gevinst var at ved fremvisning av gyldig medlemskort kom vi inn for halv pris på disse “mandagspremierene”.

Den siste halvdelen av 60-åra var preget av et kraftig oppsving i kulturaktiviteter og politisk debatt i Trondheim. Studentersamfundet fikk sitt kulturutvalg og Trøndelag Teater ble fornyet under Erik Pierstorfs ledelse. Byen ekspanderte raskt med en omfattende boligbygging. Under store protester vedtok kommunen sin generalplan - en bilorientert plan som la grunnlag for sterk spredning av byområdet, bl.a. med Heimdalsbyen og Universitetet på Dragvoll.

Eldre trehusbebyggelse stod for fall både i Midtbyen, på Bakklandet, Møllenberg og Nedre Singsaker/Korsgata. Den faglige opposisjon med basis i Studentersamfundet, NTH og Trondheims arkitektmiljø ønsket en annen byutvikling med sterkere vekt på et levende bysentrum, bevaring av byens særpreg og en mer konsentrert by - en debatt med klare linjer fram til redningen av Bakklandet, byens trikkedebatt og dagens bomvegpakke!

I Studentersamfundet var samfunnsengasjementet økende. Det studentikose tapte i oppslutning til fordel for den politiske debatt. Dette var noe av bakgrunnen og tidsånden når styret i 1966 vedtok å flytte Filmklubben ut av Studentersamfundet til byens sentrum. Vi ville bli en del av byens liv - men først og fremst ville vi vise flere filmer og trekke bredere publikum. Nå - ved 30-årsjubileet for Filmklubben – har det vist seg at veivalget var riktig.