Stanley Kubrick
(Dette er en artikkel fra programkatalogen vår 1987)
Stanley Kubrick har en fortid som fotograf i magasinet Life. Opprinnelig er han amerikansk, men han har bodd i England de siste 25 årene. Kubrick er vel kjent som en av de mer kontroversielle filmskaperne i vår tid. Hans fire største filmer strekker seg tilbake til begynnelsen av 60-åra. Før det hadde han imidlertid gått en lang vei.
I 1944, 16 år gammel, ble han engasjert som fotograf i bladet Look. Han ble der til han 21 år gammel laget sin første film for oppsparte penger. Dette var en dokumentarfilm om bokseren Walter Cartier og hadde tittelen DAY OF THE FIGHT. Allerede her fungerte han helt i samsvar med auteur-rollen, og sto selv bak alle ledd i produksjonen. Et par andre filmer fulgte: THE FLYING PADRE og hans første helaftens spillefilm FEAR AND DESIRE, fra 1952. Thrilleren KILLERS KISS fra 1955 ble fulgt av THE KILLING, en dokumentarisk thriller, året etter. Kubrick avsluttet denne tidlige perioden med PATHS OF GLORY i 1958 og SPARTACUS i 1960.
Kommersielt sett hadde Kubrick ikke kommet noen som helst vei, men han hadde opparbeidet seg en kunnskap om filmproduksjon som skulle komme godt med etterhvert.
Så: 1962 og gjennombruddsfilmen LOLITA, med Sue Lyon, James Mason og Peter Sellers i hovedrollene. Denne filmatiseringen av Nabokovs roman er blitt stående som den store filmen fra det tidlige sekstitallet og er en klar klassiker. Det samme gjelder for DR. STRANGELOVE (1963), bygd på et manus av Terry Southern. Dette er en meget, meget svart komedie om atombomben og krigsvanvidd generelt. George C. Scott og Peter Sellers spiller hovedrollene, Scott er konstant bekymret for sine kroppssafter, og Sellers spiller tre roller, hvorav en med kunstig arm som stadig fyker opp til nazi-hilsen. Filmen er ironisk og bitter på samme tid, og stiller "det store spørsmålet" om vi i det hele tatt har en framtid.
Oppfølgerne 2001 - EN ROMODYSSE og A CLOCKWORK ORANGE fra 1968 og 1971, utspiller seg i framtiden som en slags fortsettelse av DR. STRANGELOVE. Begge kan kalles "science fiction"-filmer, og særlig 2001 setter et stort spørsmålstegn ved menneskets forhold til teknologien. Paradoksalt er det selvfølgelig at en teknologi-kritisk film selv må benytte seg av avansert filmteknologi. For teknisk sett ligger 2001 lysår foran det som tidligere var skapt innen genren, og den ble like selvfølgelig skoledannende. Påvirkningen ser vi ennå i nye science fiction-filmer. A CLOCKWORK ORANGE bygger på en roman av Anthony Burgess, og utspiller seg i Englands nære framtid. Filmen var meget omdiskutert da den kom på grunn av sterke effekter, da særlig voldsscener.
I BARRY LYNDON vender Kubrick tilbake til et mer tradisjonelt filmspråk. Kubrick gjør kritikken om at han er stormannsgal i forhold til effekter, til skamme: BARRY LYNDON er en estetisk nytelse. Kubrick starter hver sekvens med et oversiktsbilde. I dette "maleriet" beveger han seg stadig videre innover og avslører lag på lag av detaljer. Det er en særdeles vakker og særpreget film, som også utmerker seg ved bruk av naturlig lys.
THE SHINING - ONDSKAPENS HOTELL (1980) er hans foreløpig siste film. Den er bygget på en roman av skrekkforfatteren Stephen King, og er blitt en sterk grøsser med et umiskjennelig Kubrick-preg. Jack Nicholson og Shelley Duvall i hovedrollene greier sammen å tilføre en tradisjonelt sett tålig overflatisk genre som horrorfilm, atskillig psykologisk dybde.
Kubrick er kjent for å arbeide svært grundig med sine filmprosjekter, og filmene hans har hatt ekstremt lang produksjonstid. Han er nå i gang med en film med tema fra Vietnamkrigen.
