FRA LEIRE TIL COMPUTER - Internasjonal uavhengig animasjonsfilm ved inngangen til 90-åra
(Dette er en artikkel fra programkatalogen høst 1990)
Brothers Quay / Koninck Studios
Samtidig med at Trondheim Filmklubb feirer sitt 30-årsjubileum, feirer også den internasjonale animasjonsverdenen at det er 30 år siden Annecy-festivalen ble arrangert for første gang. Den internasjonale animasjonsfilm-organiasasjonen ASIFA fyller også 30 år i år, og nettopp Annecy og ASIFA har stått svært sentralt innafor den frie kunstneriske animasjonsfilmen i disse 30 åra.
I 1960 var TV nyetablert i Norge. Ute i verden hadde fjernsynet allerede sikra seg et godt grep på publikum og gitt kinofilmen de første dolkestøta. Over hele den vestlige verden forsvant kortfilmene fra kinoprogramma, og det fikk store følger for animasjonsfilmen. Det betydde slutten på den klassiske amerikanske tegnefilmen. Studioene i Hollywood, som hadde produsert filmer med Tom & Jerry, Snurre Sprett og Hakke Hakkespett, ble lagt ned. Også Disney slutta langt på veg med kortfilmproduksjon. Filmskaperne flytta over i TV-bransjen der behovet for enkel masseprodusert tegnefilm var enormt. Kvaliteten sank drastisk, elegant animasjon og visuelle gags ble erstatta av handlingsbærende dialog. "The muzak of animation" hadde overtatt.
Men overgangen til TV satte også fart i den mer eksperimentelle animasjonsfilmen, der filmskaperne bruker animsjonsmediet til å komme med personlige, kunstneriske uttrykk. TV har hatt liten plass for denne formen for animasjonsfilm. Det gjør også at den er ukjent for store deler av publikum. Men den har i de siste 30 åra levd et svært vitalt og spennende liv først og fremst på festivaler og i filmklubber rundt om i verden. Siden 1960 har den frie kunstneriske animasjonsfilmen vært dominert av Øst-Europa, Storbritannia, Canada og etter hvert også USA.
I Øst-Europa har de inntil idag ikke behøvd å bry seg om inntjeningsevnen til de korte animasjonsfilmene. Myndighetene har lagt forholdene til rette for en omfattende og kvalitetsbevisst animasjonsfilm gjennom statlige studio, utdanningsinstitusjoner og egne kinoer for kortfilm. Kortfilmen har ennå sin selvfølgelige plass som forfilm på kino i øst.
I Canada har myndighetene prioritert dokumentarfilm og animasjonsfilm gjennom National Film Board of Canada i kulturkampen med storebror USA i sør, noe som har gjort Canada til kanskje det ledende landet innen fri kunstnerisk animasjonsfilm de siste 30 åra. De siste 10 åra har det også grodd fram en stor uavhengig produksjon i USA, med kunstgallerier og universitetsmiljø som viktigste distribusjonskanaler. I Storbritannia har den frie produksjonen vært nærere knytta til den kommersielle. Regelen er at overskudd fra reklamefilm- og TV-serie-produksjon har gått til produksjon av mer personlige kunstneriske uttrykk.
Ved inngangen til 90-åra står fremdeles Øst-Europa, Canada, Storbritannia og USA sentralt. Trondheim Filmklubb ønsker gjennom dette animasjonsfilmprogrammet å vise noen av de siste utviklingstendensene innenfor internasjonal animasjon. Så godt som alle filmene er prisvinnere ved internasjonale festivaler de siste 3-4 åra, og samla bør de gi en god oversikt over hvor internasjonal animasjon står idag.
DIMENSIONS OF DIALOGUE - Jan Svankmayer
Den mest påfallende utviklinga er revitaliseringa av dukkefilmen. Tsjekkeren Jan Svankmajer har gjennom sine banebrytende og surrealistiske filmer der han kombinerer ulike animasjonsteknikker, men i hovedsak baserer seg på objekt- og dukkeanimasjon, introdusert dukkefilmen for et voksent publikum. DIMENSIONS OF DIALOGUE (1982/83) har allerede blitt en klassiker. Fotballfilmen MANLY GAMES (1988) og DARKNESS, LIGHT, DARKNESS (1989) er i ferd med å bli det. Helaftensfilmen ALICE (1988) blir av The Time Out Film Guide utropt til den definitive filmatiseringa av "Alice in Wonderland".
Svankmajer har hatt stor innflytelse på flere unge britiske 3-D-animatører med Brødrene Quay i spissen. Deres estetiske, eksperimentelle og høyst personlige filmer har vært sikre prisvinnere siden de slo gjennom for alvor med STREET OF CROCODILES i 1986. Et annet kraftsentrum for moderne dukkefilm er Tallinnfilm i Estland, der filmskapere som Rao Heidmets, Riho Unt og Hardi Volmer utmerker seg. Tallinnfilm har også laget en rekke oppsiktsvekkende tegnefilmer, der Priit Pärns FROKOST I DET GRØNNE (1985) er den mest kjente.
Aardman Animation i Bristol i England er toneangivende i Europa, slik Will Vinton er det i USA, når det gjelder leireanimasjon som de benytter både til kommersielle og mer kunstneriske filmer. Under ledelse av Peter Lord og David Sproxton har de produsert en rekke "dokumentarfilmer" under fellestitlene CONVERSATION PIECES og LIP SYNCH basert på originale lydopptak som danner grunnlaget for leireanimasjonen på bildesida. I tillegg har Aardman gjort seg bemerket gjennom en rekke flotte reklamefilmer, her hjemme skulle Nidar-Bergenes LABAN-reklame være godt kjent. Også innafor musikkvideomediet har de satt spor etter seg. Sammen med Quay-brødrene står de bak mesteparten av animasjonen til Peter Gabriel-videoen SLEDGEHAMMER. En personlig favoritt er Peter Lords MY BABY JUST CARES FOR ME for Nina Simone.
Innafor kommersiell animasjon har naturlig nok computerne spilt en stadig større rolle de siste 10-15 åra. Reklamefilm, oppdragsfilm og musikkvideoer er kanskje i vel stor grad preget av den nye teknikken. Men den kan også brukes i mer kunstneriske uttrykk. USA, men også Frankrike, står her fram som ledende produksjonsland, og i en særstilling står John Lasseter som gjennom sitt arbeid for Pixar har drevet computeranimasjonen forbi stadig nye skanser. Lasseter kommer fra Disney der han fikk tradisjonell animasjonsutdanning som han har tatt med seg over til computeren. Han har introdusert karakteranimasjon med computer og har høstet massevis av priser for LUXO JR, RED'S DREAM, TIN TOY og KNICK KNACK. Han fikk Oscar i fjor for TIN TOY, personlig har jeg mest til overs for LUXO JR.
Den mest vitale og nyskapende animasjonen idag kommer trolig ikke fra de veletablerte kunstnerne og de store studioene, men fra de mange animasjonsskolene som har dukket opp de siste 10-15 åra. Særlig britiske studentfilmer utmerker seg i så måte. Mark Bakers THE HILL FARM fikk Grand Prix i Annecy i fjor, britisk Oscar og var nominert i Hollywood. Også de to andre filmene som var nominert til Oscar i år, var studentfilmer. Statuetten gikk til den tyske BALANCE av Cristoph & Wolfgang Lauenstein. Grand prix i Zagreb i år gikk til studentfilmen THE BROOCH, THE PIN AND THE SINFUL CLASP av Joanna Woodward. Takket være TV-kanalen "Channel 4" har de britiske studentene også kunnet fortsette sine eksperimenter etter skolen, noe som er en vesentlig årsak til at Storbritannia kanskje er det ledende landet innafor fri kunstnerisk animasjon idag.
A TALE OF TALES - Priit Pärn
I Canada har National Film Board slitt litt de seineste åra, men har særlig gjennom noen humoristiske filmer som THE CAT CAME BACK, GEORGE AND ROSEMARY og JUKE-BAR forsatt å sanke priser ved de internasjonale festivalene.
Øst-Europeerne er fortsatt absolutt på høyden, men her skal det bli spennende å se utviklingen når markedskreftene får bestemme i stadig større grad. Russeren Jurij Norsjtejn har nå arbeidet i ti år med sin filmatisering av Gogols novelle "Kappen". I et intervju i Chaplin i vår sa han at den filmen trolig vil forandre folks syn på animasjonsfilmens muligheter og status når den får premiere. Etter hva jeg har sett av filmen, har han trolig rett. Norsteins forrige film TALE OF TALES (1979) (norsk distribusjon gjennom SF) blir fremdeles av mange regnet som det ypperste som er gjort innafor animasjonsmediet. Det spørs om denne animasjonens Tarkovskij kan fortsette sitt tidkrevende arbeide slik verden vil se ut på 90-tallet. Men det er lov å håpe. Og om det skulle gå nedover med Øst-Europeisk animasjon i åra som kommer, vil vi ha en ny generasjon, trolig dominert av unge britiske animatører, som vil ta vare på det kunstneriske animasjonsuttrykket. Det tror jeg programmet i Trondheim Filmklubb vil være et godt bevis på.
God fornøyelse!
Gunnar Strøm vil være til stede og foredra om filmene.
(EDIT: Ukjent utvalg filmer på visningen da Strøm skulle hjelpe til med å sette sammen programmet som var uannonsert i katalogen.)