Søk
  • Morten Helland

Violence Voyager og gekimation


Bilde: Third window films

Gekimation er en filmstil som blander live action og animasjon, og som derfor gjør det teknisk sett til ingen av delene. Gekimation stammer fra ordet “Gekiga” som ble brukt av Yoshihiro Tatsumi i 1957 for å beskrive tegneseriene sine som var ment for et mer voksent/modent publikum. Gekiga betyr, direkte oversatt,“dramatiske bilder” (mens manga betyr “morsomme tegninger”). Gekimation betyr da “dramatisk animasjon” (eller dramatiske bevegende bilder). Regissør av Violence Voyager, Ujicha, bruker gekimation til å lage filmene sine, og han er et godt eksempel på hvorfor geki, i hvilken som helst form, passer bedre til et voksent publikum.


Gekimation skapes ved å bevege 2D papirfigurer foran et kamera som filmer kontinuerlig, i motsetning til stop motion hvor man tar et og et bilde. Karakterene kan kun bevege seg om noen flytter på dem under opptak eller om kamera kutter til et nytt bilde hvor karakteren er tegnet i en ny bevegelse. Tenk hvordan du brukte å leke med leker; du har den ene figuren i den ene hånden og den andre i vel den andre, og du hopper opp og ned med dem for å få dem til å gå. Skal du bevege armen til den ene må du slippe den andre og gjøre det manuelt før du kan hoppe tilbake til historien din.


Stilen kan også sammenlignes med en motion comic (for de som vet hva det er) gjort analogt, eller hvordan de første episodene av South Park ble lagd, bare at du gjør alle bevegelsene på direkten uten animasjon. Gekimation er så å si en utdødd kunstform – hadde det ikke vært for Ujicha som har sagt at han vil fortsette å lage flere filmer i denne stilen.


Gekimation ble først brukt (som vi vet) på 70-tallet, i den japanske TV-serien Cat Eyed Boy. Serien ble regissert av Keinosuke Shiyano, og var basert på mangaen av Kazuo Umezu. Serien handler om en gutt som er halvt katt og halvt menneske, men som er for lik et menneske til å kunne leve i demonverdenen. Selv om denne serien også har en del grotesk skrekk, var den rettet mot barn i sin tid.


Cat Eyed Boy

Keinosuke Shiyano, 1976



Det finnes få andre tilfeller av gekimation i dag, men et mer moderne eksempel er musikkvideoen Mononoke Dance av Genki Groove. Her er det en blanding av papirfigurer og leker, og til slutt i musikkvideoen viser de også frem hvordan de beveget figurene.


Mononoke Dance

Denki Groove



Siden det ikke finnes noen som underviser i gekimation, lærte Ujicha hvordan han skulle lage slike filmer på egenhånd. Dette gjorde han ved å blant annet studere de to eksemplene ovenfor. Han begynte med å lage noen kortfilmer, og etter noen år møtte han en gammel kunstskole-kjenning som ville lage film med ham. De jobbet sammen for å lage Ujichas første langfilm, Burning Buddha Man (2013). Med erfaring fra kortfilmene sine forventet han at det skulle ta ca tre måneder å lage den, men det endte opp med å ta ett og et halvt år.

Bilde Cinemarche

Hans neste film, Violence Voyager, tok tre år å lage. To og et halvt av disse årene gikk eksklusivt med til å tegne alle illustrasjonene som Ujicha gjorde for hånd. Violence Voyager består av over 3000 illustrasjoner. Han bruker masse praktiske effekter som blod, gørr og annen væske på illustrasjonene for å gjøre det mer ekkelt, og da sier det seg selv at man må lage flere illustrasjoner når en tagning ikke ble akkurat som man ønsket. Ikke minst når man faktisk setter fyr på dem før man ruller kameraet!


Karakterene er ca 3-5 cm høye, og har en liten hvit bunn man skal holde når man beveger dem. Hvert eneste bilde i filmen krever en ny tegning hvor karakteren gjør noe bittelitt eller helt annerledes. For å vite hvordan hvert enkelt bilde skal se ut før han tegner dem, lager Ujicha storyboards for alle bildene i filmen, og legger dem inn i et redigeringsprogram der hele filmen blir lagd. Når han ser at filmen er som han ønsker, begynner han å tegne hver karakter, rekvisitt og bakgrunn.

Stilen kan se noe uncanny valley ut, og det er derfor den kanskje passer best til historier med mer voksent innhold. Selv om karakterene er helt uskyldige og gjør ufarlige ting får du følelsen av at noe ikke stemmer helt, og når filmen går bananas, som de sier på fagspråket, passer alle de surrealistiske tingene og skapningene helt fint inn selv om de er groteske.


Siden alt du ser foran kamera i filmen er syltynt (eller papirtynt for å være mer presis), er det også brukt veldig mye tid på å bruke riktige linser og dybde for å få de rette tingene i fokus. Ikke bare er det brukt enormt mye tid på å lage figurene, men Ujicha har jobbet nøye med innspillingen for å gjøre bildene så vakre som mulig. Selv om han er den eneste utøvende gekimation-kunstneren, er det vanskelig å gjennomføre denne stilen på en bedre måte enn det han har gjort for Violence Voyager. Av all annen gekimation som finnes, er det helt klart at denne filmen er mest gjennomført når det kommer til illustrasjoner og kontroll over bevegelse og bilde. Og alt dette gjøres av Ujicha med to hender og et fujikamera på tripod!

Bilde Third window films

Han har et godt øye og en kjærlighet for det praktiske og analoge. Han sier selv at han liker best praktiske effekter, alt fra stop-motion til de animatroniske dinosaurene i Jurassic Park. Han jobber med et nytt prosjekt og sier han vil fortsette med gekimation. Hva dette prosjektet bringer er det bare for oss å vente og se.


Imens kan du glede deg til Violence Voyager, og det som bare kan beskrives så bra som Brundle Fly på Letterboxd har gjort: “a massive super-circumsized biomechanical "breast-feeding" mom-cock.” Vel møtt!

69 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle