«Et land uten dokumentarfilm er som en familie uten et fotoalbum» - Patricio Guzmán
Guzmáns mest kjente sitat er på mange måter også den mest beskrivende måten å formulere hans kontribusjon til Chiles filmverden og -historie på. I 50 år har Guzmán dedikert livet sitt til filmatiseringen av Chiles minne; fra Salvador Allendes innsettelse som president som raskt ble overskygget av militærkuppet i 1973, til det vanskelige forholdet det chilenske folket fremdeles har til sin vonde fortid. I Guzmáns nyeste utgivelse, derimot, setter han heller søkelyset mot den nye generasjonen Chilenere og deres kamp om et bedre samfunn. Han fokuserer nemlig på den såkalte «estallido social» (sosiale eksplosjonen) i 2019 som skapte krusninger gjennom hele landet og de største folkeopprørene i dets historie. Med sin stilkjente poetiske stemme fanger Guzmán opp det store håpet som gjenklanger i folket og de vakre bildene som skjuler seg i de mange voldelige møtene mellom demonstranter og politiet. Med en forsterkning av de stemmene som ellers blir overdøvet, lykkes han her nok en gang med å fylle Chiles fotoalbum. Dette er en perle av en film som kun har hatt én tidligere visning i Norge. Gå ikke glip av den!
コメント