Skulle du ønske bursdager var som på film? Før du lukker øynene, blåser ut lysene og håper å få ønsket oppfylt, bør du ta en titt på denne lista. Her er ikke alt bare fryd og gammen.
Trondheim Filmklubb fyller 60 år og i den anledning tar vi en titt på de ti filmbursdagene som har satt dypest spor hos klubbens styremedlemmer. Dette er de beste, verste, vondeste og rareste bursdagene vi har sett på film.
10. The Game
David Fincher, 1997
Hva gir man til den som har alt, spør Conrad (Sean Penn). Vi kommer på flere ting: Gavekort på gode klemmer, brente mandler i et glass du har dekorert selv, eller en hjemmebakt kake.
Conrad kommer bare på én ting: Nær-døden-opplevelser.
Michael Douglas spiller Nicholas Van Orton, en vellykket forretningsmann som lever et enfoldig og ensomt rikmannsliv. Lillebror Conrad ønsker å røske litt i brorens tilværelse, og gir ham Spillet i 48-årsgave. Nicholas feirer dagen med mental og fysisk juling, og lærer seg å sette pris på livet.
Heseblesende moro fra David Fincher, men vi ønsker oss heller de brente mandlene.
9. Punch-Drunk Love
Paul Thomas Anderson, 2002
«Remember when we used to call you “gay boy” and you’d get all mad?” Dette er ordene som møter Barry (Adam Sandler) når han ankommer søsterens bursdag. Og herfra går det bare nedover.
Lydbildet er støyende og scenen er kaotisk. Barrys fem søstre snakker i munnen på hverandre, og det er svogere, barn og barnepassere overalt. Barry snubler i leker. Søstrene peprer ham med passiv-aggressivitet: Hvorfor ble du så sint da vi kalte deg gay boy under oppveksten? Hvorfor bruker du ikke flass-sjampoen du fikk? Har du med kake? Men vi har jo kake!
Så koker det over for Barry.
Om du ikke har sosial angst, får du det av denne scenen. Dette er Barrys fortid og nåtid, slengt sammen i en trykk-koker. Du både føler og forstår hvorfor Barry har blitt som han har blitt, hvorfor han er så unnvikende, nervøs og stressa.
8. The Birds
Alfred Hitchcock, 1963
I Hitchcocks The Birds blir vi kjent med Melanie Daniels (Tippi Hedren) som forsøker å kurtisere advokaten Mitch Brenner (Rod Taylor). Når Mitch' lillesøster fyller 11 år, blir Melanie invitert til feiringen – og scenen er satt for filmens første store fugleangrep.
De to flørtende har nettopp vendt tilbake fra en sår og åpenhjertig samtale. Barna leker blindebukk på det grønne gresset. Det bæres ut en stor, rosa kake. Så angriper måkene.
Det mest ubehagelige med denne scenen er kanskje det totale fraværet av musikk. Her er ingen hvinende fioliner som i Psycho. Bare skrikende måker, hylende barn, og enslige smell fra ballonger som sprekker. Det er mye lyd, men likevel hviler det en trykkende stillhet over hendelsen.
7. Notting Hill
Roger Mitchell, 1999
Notting Hill er en sjarmbombe av en romantisk komedie med udatert 90-talls moral bygget på kontrasten imellom filmstjernen Anna Scott (Julia Roberts) og den gjengse engelskmannen Will Thacker (Hugh Grant).
Bursdagsfeiringen til Wills søster, hvor han inviterer med seg Anna, legger grunnlaget for filmens historie og budskap: det hverdagslige møter det celebre, men på slutten så er vi alle i bunn og grunn bare mennesker.
Det er både cheesy og klisjé, men Notting Hill kommer seg unna med det. Glimt i øyet, britisk humor og kjemien mellom skuespillerne gjør det til en minneverdig filmbursdag.
6. Happy Death Day
Christopher B. Landon, 2017
Bursdager er ment å være en årlig begivenhet belyst av gaver, kaker og oppmerksomhet. For Theresa «Three» Gelbman (Jessica Rothe) er det isteden et absurd og endeløst mareritt.
Etter å ha blitt brutalt myrdet av en mann i en creepy baby-maske, våkner hun opp igjen til en Groundhog Day-lignende eksistens som fort mister sin appell. Happy Death Day koser seg med formelen sin, og presenterer et nokså friskt plott.
De seigeste bursdagene våre er kanskje de vi helst vil unnslippe, så det er utvilsomt noe eksistensiell frykt å kjenne på her også.
5. Fucking Åmål
Lucas Moodysson, 1998
Agnes’ bursdag i Fucking Åmål er et langsomt og opprivende tenåringsmareritt.
Det begynner så søtt når Agnes' (Rebecka Liljeberg) familie vekker henne med kake. Det er sårt og fint når faren prøver å knytte bånd med Agnes gjennom CD-en de ga henne. Det blir ubehagelig og vondt når samtalen dreier mot fest-invitasjonene som Agnes ikke har delt ut, fordi hun ikke har noen venner.
På kvelden blir det verre. Agnes skjeller ut og ydmyker sin eneste bursdagsgjest, en klassevenninne i rullestol. Så topper alt seg når Agnes' store forelskelse, Elin (Alexandra Dahlström), dukker opp med en venninne. Det hele ender i skam og fornedrelse for Agnes.
Agnes' bursdag tar opp nesten en tredel av filmens lengde. Den lange dagen drar deg gjennom hele følelsesregisteret, og i tur og orden blir du tvunget til å kjenne på den indre smerten hos nesten alle de involverte karakterene.
4. The Room
Tommy Wiseau, 2003
«Surprise!» Johnny (Tommy Wiseau) har bursdag og blir overrasket av vennene sine.
Men Johnny er ikke den eneste som skal overraskes denne kvelden. Lisa, Johnnys kjæreste, sender alle gjestene på dør og overrasker Mark, Johnnys kamerat, med kyss og kos. Men Mark og Johnny er ikke de eneste som skal overraskes denne kvelden. En av festens gjester tar Lisa og Mark på fersk gjerning og blir sjokkert over utroskapen. Men Mark og Johnny og en av festens gjester er ikke de eneste som skal overraskes denne kvelden.
Ok, du skjønner greia.
Bursdagssekvensen i The Room er et like stort villniss som alt annet i The Room. Den går i alle retninger, og er alt og ingenting på en gang.
3. Festen
Thomas Vinterberg. 1998
Store familieselskap er sjelden en dans på roser, men Helges (Hennig Moritzen) 60-årsdag blir spesielt antagonistisk når sønnen hans Christian (Ulrich Thomsen) reiser seg opp ved middagsbordet og beskylder sin far for å ha seksuelt misbrukt både ham og hans avdøde tvillingsøster i barndommen. Festens deltakere prøver å late som ingenting, men vonde sannheter tvinger seg frem.
Det er smertefullt og ektefølt, og presenterer en fantastisk kontrast mellom feiringen av en persons liv og anklagene om hvem de virkelig er.
Dette var begynnelsen på Dogme 95-bevegelsen til Festens regissør Thomas Vinterberg og Lars Von Trier. Tradisjonell historiefortelling fortalt med realisme og minimalisme.
2. Harry Potter and the Philosopher’s Stone
Chris Columbus, 2001
Å vokse opp foreldreløs i et skap under trappa er ikke en særlig god barndom, men det gjøres opp for det når Harry Potter blir 11 år gammel og brevene fra Galtvort begynner å strømme inn.
Etter å ha slått ned døra og gitt ham en kake, presenterer Gygrid helten vår med den mest magiske gaven noensinne: «You’re a wizard, Harry.» Det var nok ikke en unge i verden som ikke drømte om å få samme beskjed, og det er en så herlig oppreisning Harry får for sitt vanskelige liv.
Uansett hvor vondt og vanskelig familien gjør det for ham hjemme, kommer han alltid til å ha noe de ikke har: Magi.
1. Lord of the Rings: Fellowship of the Ring
Peter Jackson, 2001
Etter å ha kastet oss inn i Tolkiens eventyrlige verden med sitt episke anslag, skifter Peter Jackson gir og presenterer det idyllisk rurale og enkle liv som en kontrast. Joda, der ute i det vidstrakte Midgard finnes det drager, magiske ringer, onde herrer og storslagne byer, men i Hobsyssel er det like fredfullt og stillferdig som alltid.
Bilbos (Ian Holm) 111te bursdag etablerer karakterer, personligheter og forhold; det er en grunn for Gandalf å returnere, hvor han undres over sin venns magiske aldringsprosess.
Det er også fenomenal verdensbygging. Her stadfestes hovedpersonen Frodos arnested, det trygge stedet som «The Hero With a Thousand Faces» må forlate for å omfavne eventyret han er blitt kalt til.
Bursdagen i The Fellowship of the Ring er ikke bare sjarmerende, men en drivende årsak som setter hjulene i gang for hele trilogien. Utvilsomt en minneverdig bursdag, og antageligvis den vi aller helst skulle deltatt i selv.