Song Without a Name er satt til 1980-tallet, en periode ofte referert til som «det tapte tiåret», da Peru var herjet av økonomisk krise og sosial uro. Kanskje mest kjent fra denne perioden var terroristgruppen Sendero Luminoso (den skinnende stien) som fikk stort fotfeste på 80-tallet spesielt i Perus høyland. Bombinger, sabotasje og vold var på dagsorden, og mellom 1980-1992 ble omtrentlig 30.000 mennesker drept som følge av terroristgruppen.
Dette kaoset førte til en høy grad korrupsjon og kriminalitet og, som Song Without a Name tar for seg, et stort marked for kidnapping og ulovlig adopsjon. På sent 80- og 90-tallet var Peru internasjonalt kjent for sin relativt enkle adopsjonsprosess, og tusenvis av par flokket til landet. En strengere politikk ble ikke innført før i 2004.
I tillegg til dette hadde militæret en økende tilstedeværelse i samfunnet, som kulminerte i deres Plan Verde (den grønne planen). Denne hadde som mål å innføre en militærjunta og et nyliberalistisk system i likhet med Chile, og, verst av alt, utføre total sterilisering av landets fattige og innfødte for å utrydde det de så på som en defekt komponent i nasjonens maskin. Dette førte til at i hvert fall 300.000 peruanere ble tvangssterilisert på 90-tallet – et folkemord som ble støttet av både FNs befolkningsfond og Nippon Foundation – et mørkt kapittel i menneskehistorien.
I filmen får vi et innblikk i hvordan det var å være både urbefolkning og fattig under denne perioden, og den store smerten og frustrasjonen disse kidnappingene, og statens likegyldighet, påførte foreldrene.
コメント