top of page

Dypdykk: The Ring



Ring-filmene er alle basert på historien eller karakterene fra Kōji Suzukis bøker. Den første og mest adapterte av historiene hans er Ring fra 1991, men flere andre har óg blitt adaptert til film og andre media. Ring-bøkene var i utgangspunktet en trilogi bestående av Ring, Spiral og Loop. Etter det ga han ut en samling med korthistorier kalt Birthday, og senere to noveller til - S og Tide. Av alle disse er Loop den eneste som ikke har vært grunnlaget for en filmatisering.


Han er også kjent for å ha skrevet Dark Water (1996), en samling med korte historier hvor Floating Water er den som har blitt adaptert til de japanske og amerikanske filmene Dark Water. I samme samling finner du Adrift som Darren Aronofsky jobber med sin egen versjon av for øyeblikket. I Dark Water finner du også korthistorien Dream Cruise som har blitt filmatisert som en episode på antologiserien Masters of Horror, som kanskje er mest kjent for å inneholde episoden Imprint av Takashi Miike.



Ring har blitt adaptert som film, manga og videospill, men den første var en TV-film fra 1995. Denne filmatiseringen ble lagd når oppfølgernovellen Spiral ble gitt ut i 1995, en måned i forveien. Filmen fikk dermed en plass på et sent fredagsprogram som en oppvarming til Obon-festivalen som hyller de døde. En slags Día de los Muertos for Japan. Tre måneder senere ble filmen gitt ut på VHS under navnet Ring: Kanzenban, som kan oversettes som en “fullverdig” versjon. Forskjellene mellom VHS-en og TV-versjonen er litt vanskelig å skille da de kun finnes som digitaliserte kopier av opptak i kvaliteten de var i da. Ingen remaster eller god versjon finnes, med andre ord. Det skal sies at boken og denne versjonen er mye mer eksplisitt enn de andre filmene du kjenner bedre. Mye drøye ting fra originalhistoriene har blitt fjernet i de fleste adapsjoner, og du finner ikke like mye pupp der heller. Det skal sies at opprinnelig var ikke Ring-forbannelsen en forbannelse, men et faktisk virus som tok knekken på folk. En del av adapsjonene har valgt å bruke det som en forbannelse, men implimenterer fortsatt hvordan virus fungerer i hvordan forbannelsen gjør.



Neste ut i rekken har vi Hideo Nakatas versjon fra 1998 som er den mest kjente av de asiatiske filmatiseringene av Ring. Denne og oppfølgeren Spiral ble lagd av samme selskap og ble gitt ut samme år. Selv om Nakatas Ring gjorde det bra ble oppfølgeren Spiral glemt bort (Denne Spiral ble regissert av George Iida som skrev manus til TV-filmen fra 1995). På grunn av Spirals dårlige inntjening ble Ring 2 lagd i 1999. Selv om Ring 2 åpenbart er en oppfølger til Ring er den ikke basert på Suzukis bøker som Spiral var, men oppdiktet som sin egen historie og dermed ignorerer hendelsene i Spiral som var den sanne oppfølgeren til Ring. Det var likevel Ring 2 som ble stemplet som den offisielle oppfølgeren til Ring. På grunn av populariteten til Nakatas versjon og rulleteksten til den amerikanske remaken (Based on the Novel “The Ring” by Koji Suzuki and on the Motion Picture “The Ring” by the Ring / The Spiral production group) blir filmen fra 1998 stemplet som originalen selv om den var nummer 2 i rekken. Den tyske tittelen på filmen er til og med Ring – Das Original!



Helt i starten av 1999 ble Ring-novellen adaptert til en 12-episoders TV-serie kalt Ring: The Final Chapter. Serien er ikke knyttet til noen av filmene, og holder seg mer til drama enn skrekksjangeren. Episodene er på ca 40-50 minutter hver noe

som gjør at man ikke får sett den essensielle VHS-en før ut i episode 2.



Som nevnt tidligere har aldri Loop-novellen vært grunnlag for en filmatisering, men TV-serien låner elementer fra den og Spiral selv om den har hovedfokus på den originale novellen. Sommeren 1999 kom enda en serie med 13 episoder. Denne er basert på Spiral-novellen og kan betraktes som en oppfølger til The Final Chapter på grunn av én viktig detalj. I motsetning til de andre adapsjonene, og novellene for den saks skyld, får karakterene 13 dager istedet for 7 etter å ha sett VHS-en.



Like før Ring 2 kom ut, og et sted i mellom TV-seriene, ble en koreansk adapsjon lagd, også kalt Ring på koreansk, men med den engelske tittelen The Ring Virus. Grunnen til at denne filmen eksisterer er ikke fordi de ville lage sin egen adapsjon, men fordi Sør-Korea hadde bannlyst japansk import av kultur noe som gjorde at japanske Ring ikke kunne bli gitt ut til det koreanske publikum.



Bannlysningen ble opphevet sent i 1998, men produksjonen av filmen var allerede ferdig så den koreanske verjsonen ble likevel gitt ut i 1999. Den koreanske versjonen skulle være en direkte adapsjon av boken, men det er åpenbare likheter som er umulig å se bort ifra fra den japanske versjonen fra 1998, blant annet kvinnelig hovedkarakter, bilder fra VHS-en og enkelte scener som er nesten identiske til filmen som ikke finnes i boken. Denne filmen inneholder også en tidlig rolle fra Bae Doona som Sadako. Kjent fra filmer av Park Chan-wook, Bong Joon-ho, Hirokazu Kore-eda og flere av Wachowskis prosjekter, blant annet Sense8, var dette filmen hun gjorde før Bong Joon-hos debut med Barking Dogs Never Bite (2000) som er grunnen til at hun tok skuespill seriøst.


Før vi går videre så er det verdt å nevne at av alle versjonene av filmen så er det den koreanske som har flest likheter med den amerikanske. Plotpunkt og små detaljer er mer like, som skapet de finner det første offeret, og gården de drar til mot klimakset i filmen. Stilmessig er begge like saktegående i klipp og hastigheten på kamerabevegelser. Mange kamerautsnitt kan føles som forgjengere til utsnittene i Verbinskis versjon og bildet av brønnen i VHS-en er nesten identisk i forhold til de andre, så du skal ikke se bort ifra at han hadde sett denne før han begynte med sin egen.



Den siste filmatiseringen før vi bytter kontinent er Ring 0 (2000). Denne er en adapsjon av korthistorien Lemon Heart fra samlingen Birthday (1999). Ring 0 er en prequel til Ring og forteller om Sadako før hendelsene i de andre Ring-historiene. Hideo Nakata ble tilbudt jobben som regissør, men takket nei. Norio Tsuruta tok på seg jobben istedenfor, og var også den som regisserte Dream Cruise Masters of Horror syv år senere.


Så kommer vi til vår første engelskspråklige Ring og første film ut i festivalen vår: The Ring (2002). Gore Verbinski ble inspirert til å lage en remake av Ring etter å ha sett en VHS-kopi av 1998-versjonen, som han syntes var fascinerende og “avant-garde” fordi det var så dårlig kvalitet på kopien hans etter masse tidligere avspillinger. På grunn av Nakatas versjons fanbase forventet han at remaken ville bli hardt kritisert, men ønsket at de skulle oppleve remaken som en like overbevisende versjon av Ring. Noe han gjorde for å klare dette var å caste noen som ikke var så allment kjent for hovedrollen. Dette var over 20 år siden så hold deg fast når du får listen her. De vurderte Gwyneth Paltrow, Kate Beckinsale og Jennifer Connelly til rollen, men endte opp med Naomi Watts som ikke var så kjent (om man ser bort i fra Mulholland Drive fra året før). Som en australsk skuespiller hadde hun mye erfaring fra før, men var ikke et like kjent ansikt i USA på den tiden, som var akkurat det de trengte til hovedrollen i filmen. Selv om Jennifer Connelly ikke ble valgt ut til denne var det hun som fikk hovedrollen i Dark Water-remaken i 2005. The Ring hadde et budsjett på 48 millioner USD, og tjente inn 249 millioner USD. Suksessen filmen hadde var det som satte igang den store remake-bølgen av asiatisk skrekk utover tiåret. Mer dypdykk i dette temaet finner du i en annen artikkel vi lager for festivalen.


Navnet “Ring” kan tolkes på flere måter. Det kan være en fysisk ring, et ring fra telefonen man får etter å ha sett VHS-en eller som Suzuki originalt tenkte; En uendelig gjentakelse. Liten spoiler om man ikke kjenner til Ring-universet i det hele tatt, men måten man blir kvitt forbannelsen på er å kopiere VHS-en og få noen andre til å se den. Med andre ord, om ingen vil dø må man kopiere og få folk til å se videoen i uendelig tid fremover. Det er altså da en forbannelse som gjentar seg og aldri slutter før noen dør. Vi nevner dette fordi det er spesifikt en ting de brukte i markedsføringen til The Ring (2002). Filmen hadde kinopremiere oktober 2002, og sommer før ble VHS-en i filmen vist sent på TV uten noen kontekst. De plasserte også kopier av VHS-en fra filmen på bilene til folk utenfor forskjellige kinoer. DreamWorks lagde også noen nettsider for å gjøre et forsøk på å virkeliggjøre historien. En nettside snakket om hva som skjedde etter du så VHS-en og en annen snakket om Ring-viruset. Begge nettstedene er lagt ned nå, men du kan besøke dem via et webarkiv her og her.



Markedsføringen til filmen var dermed med på å gjøre filmen mer effektiv for publikum fordi det som skjer i filmuniverset hadde vært en del av det ekte universet over en lengre periode.


Like før den amerikanske The Ring 2 kom ut i 2005 ble The Ring (2002) gitt ut på nytt på DVD i en special edition. På denne DVD-en kunne du se en kortfilm kalt Rings. Denne kortfilmen tar plass etter hendelsene i The Ring (2002) og fungerer som en prequel til The Ring 2 (2005). Kortfilmen omhandler litt det markedsføringen til The Ring (2002) gikk ut på. Hva skjer om VHS-en er ekte og det blir et fenomen blant befolkningen? I kortfilmen finner du en gruppe ungdommer som sammen prøver å oppleve og finne ut av hvordan forbannelsen fungerer. De lager chatgrupper og nettsider, og tar opp alt som skjer med seg selv når de en etter en ser VHS-en og ser hvor nære dag syv de kommer før neste ut i rekken ser den, som redder livet til den forrige.



Alt er moro frem til du er på dag syv og nestemann ut i rekken ikke tørr å delta i prosjektet lengre... Kortfilmen gir deg et lite innblikk i hvordan dette sikkert ville ha foregått om forbannelsen var ekte, og setter filmuniverset i et annet lys enn når den var mer kompakt når du bare følger én persons opplevelse av forbannelsen. Nettsiden de bruker i kortfilmen kan besøkes via et webarkiv her.



The Ring 2 (2005) starter der kortfilmen Rings slapp. Du får se hvordan det går med karakterene fra kortfilmen før vi kommer tilbake til karakterene fra The Ring (2002) igjen. Denne versjonen av Ring er ikke basert på noen av bøkene eller en direkte remake av den japanske Ring 2, men sin egen historie som følger den forrige filmens karakterer seks måneder etter hendelsene i forrige film. Her er Hideo Nakata tilbake som regissør, men ikke særlig velvillig. The Ring 2 (2005) hadde masse unødig innblanding av filmstudioet som gjorde alle miserable når de spilte inn filmen. Studioet endret scener, slettet scener eller fikk Nakata til å filme ting på nytt så filmen ikke lengre så ut slik han ville. På grunn av studioet dro Nakata nesten tilbake til Japan for å forlate innspillingen, men ble igjen og fullførte filmen ut av respekt for staben og skuespillerne. Han sverget å aldri lage film i USA igjen og ville holde seg unna Ring-serien for alltid. Naomi Watts ønsket heller ikke å spille i filmen etter å ha lest manuset, men måtte på grunn av kontrakten hun hadde. Selv om filmen gikk i pluss økonomisk tjente den nesten 100 millioner USD mindre enn den forrige. Dette, pluss den negative tilbakemeldingen filmen fikk, gjorde at Ring-serien ble satt på vent helt til 2017, men denne filmen kommer vi til litt senere. Først skal vi over vannet igjen til Japans mindre kjente Ring-filmer som ble lagd årene i mellom.


Før vi flyr til Japan igjen er det verdt å nevne at The Ring 2 (2005) prøvde seg på samme markedsføring som den forrige filmen. De la ut mange “Cursed tapes” som etter noen minutter viderefører deg til filmens nettside, som ødelegger hele mysteriet med markedsføringen som gjorde at den første filmen ble mer virkelighetsnær. Det er også verdt å nevne at Nakatas forrige film, Dark Water (2002), kan ha vært en form for inspirasjon til denne filmen da en gigantisk porsjon av filmen er dedikert til vann. Plotmessig er vann en viktig del, og det er mildt sagt mer bløtt overalt i denne filmen. Dark Water er en film som er fuktig tvers gjennom hvor også filmen bruker vann som en viktig del av plottet. Begge er historier skrevet av originalforfatteren av Ring selv om The Ring 2 (2005) ikke er direkte basert på noe han har skrevet.



I 2012 skrev Suzuki en ny novelle kalt S, og denne ble så klart lagd til en film også. Denne gangen var det japanernes tur til å filmatisere Suzuki, og ville ta det et steg videre. Dermed fikk vi Sadako 3D (2012) som sier seg kanskje selv at var i 3D. Filmen har gjort en del egne påfunn så det er tryggere å si at den er løst basert på novellen S mer enn en direkte adapsjon. Hele gimmicken med 3D-aspektet var at Sadako som vanligvis kommer ut av skjermen til ofrene sine skulle nå komme ut av skjermen du så filmen på. De har dessverre ikke lekt særlig mye med det, men det er noen jump scares her og der som bruker 3D-en og Sadakos evner. S er en oppfølger til Spiral, som nå bruker virale videoer som videoen fra VHS-en. Folk sprer videoen veldig enkelt hvor som helst og på hvilken som helst skjerm.



Året etter fikk filmen en oppfølger Sadako 3D 2 (2013) som følger Sadako 3D (2012) sine hendelser. Denne bruker dessverre ikke 3D-en sin særlig bra heller, men du kan tydelig se hva de har tenkt. Det som ikke er så tydelig hva de har tenkt er hvordan dette er en Ring-film. Det er ingen “cursed tape”, bare litt glitching på mobiler og dataer hos folk og så får de krampe og dør. Den har mer fellestrekk med The Omen enn Ring-serien når de introduserer barn som forbanner folk istedet for videoen. Den virale videoen fra forrige film blir nevnt, men det virker som alle sammen bare har glemt av hele greia.


MEN disse filmene er ikke helt ubrukelige. Det er Japan det er snakk om, og japanerne markedsfører de også. Det ble ikke lagt ut noen VHS-er eller delt mystiske virale videoer som man kanskje hadde forventet. Sadako har blitt et kultikon, men fordi Japan fokuserer mer på kawaii (søt) enn kowai (skummel) så har de gjort henne om til et søtere ikon som er litt klumsete og på godt norsk “quirky”. Til filmen var det dermed mulig å kjøpe Hello Kitty Sadako-merch på kinoene i Japan.



Det var likevel litt vestlig markedsføring hos japanerne, men igjen ikke som du ville trodd. Før en baseballkamp kom Sadako for å kaste den første ballen for å starte spillet. Hun er riktignok ikke skummel, men søt og klumsete. Hun snubler til og med og blir liggende på bakken. Videoen av henne på banen kan du se her.


Hold deg fast! Det er mer! Filmen ble så klart sluppet ut på disk, og det ble lagd spesialutgaver for hardcore fans av Sadako. I utgaven som ble sluppet i Japan kunne du finne en stor klump med hår i boksen og en fotobok som viser hva Sadako gjør på fritiden sin når hun ikke forbanner og dreper folk.



I Japan var det også en eksklusiv visning av Sadako 3D (2012) i 4D! Det var hvit røyk og en del Sadakoer som gikk rundt i salen. Føttene til folk ble tatt tak i under setet, og enkelte seter klamret fast armene til folk med borrelås.


Det er ikke bare Sadako som vil prøve seg på baseball. Kayako fra The Grudge-serien har også lyst. Så for markedsføringen for Sadako vs Kayako (2016) spilte de mot hverandre.



Sadako vs Kayako (2016) ble originalt annonsert som en aprilsnarr 1. April 2015, men ble noen måneder senere bekreftet som en ekte film. Frem til filmen ble sluppet var det mulig å stemme på hvem av de to ikonene man likte best. Både Sadako og Kayako lagde videoer hvor de presenterte seg selv og hvorfor du skulle gi dem deres stemmer. Sadakos video kan du se her, og Kayakos her. Det ble Sadako som vant til slutt.


N år det kommer til filmen så er den litt over alt med mange ting. De har enten valgt å gjøre om, eller har misforstått begge universene i historien sin. Åpenbare ulikheter er: Videoen er kun ett klipp, man dør bare 48 timer etter å ha sett den, man tar selvmord istedenfor å få hjerteattack, det holder å gi VHS-en til noen andre som ser den (ingen kopi nødvendig). Historien har ikke noen grunn til at disse valgene ble gjort heller. Det har bare blitt endret på.


Filmen foregår i “fremtiden” hvor ingen har VHS-spillere noe mer. I en av åpningsscenene er det en lærer som forteller om myter og overtro hvor en av disse er VHS-en som forbanner folk. Han påpeker at siden ingen bruker VHS-er lengre holdt myten på å forsvinne, og den ville uansett ha vært overalt på internett om den var sann. De drar til og med på bruktbutikk for å kjøpe VHS-spiller som er den igangsettende begivenheten til historien fordi den forbannede VHS-en ligger i spilleren. Læreren konkluderer med at disse mytene bare er kulturelle overføringer til hjernen kalt “memes” (en setning som faktisk blir sagt i filmen). Det fører meg videre til at det er litt vanskelig å vite hvor seriøst filmen tar seg selv. Noe er veldig teit, mens andre ting er direkte humor, som måten telefonen kutter dem av når de sier at VHS-en ikke er ekte fordi de aldri fikk en telef-RRRRRIING... Kommer du for å se Sadako vs Kayako i filmen Sadako vs Kayako (2016) blir du også skuffet da de to ikonene ikke er en del av samme historier før de siste 10 minuttene av filmen, og da er det ikke mye wrestling som skjer heller. Denne crossover-filmen virker som den bare ble lagd fordi noen så potensialet til en populær film etter engasjementet den fikk som aprilsnarr, og dessverre døde denne crossover-idéen med filmen. Det finnes likevel én japansk Sadako-crossover til, Hikiko-san vs Sadako (2015) og fem kinesiske “Sadako vs”-filmer med Pen Fairy (1 & 2), Bunshinsaba (1 & 2) og Dixian, og en kinesisk Sadako Returned (2016). Alle disse er dessverre vanskelig å få tak i eller rett og slett blokkert i Norge via utenlandske streamingsider så disse har jeg ikke fått sett. Alle disse er også uoffisielle.



Når vi snakker om døde ting som ikke trengte å få liv igjen er vi tilbake i USA med rebooten av den amerikanske Ring-serien med filmen Rings (2017). Det høres kanskje ut som dette er en langfilmversjon av kortfilmen fra 2005, men selv om den inneholder noe lignende bruk av videoen er den sin egen fortsettelse av de forrige amerikanske Ring-filmene. Ingen av de forrige karakterene er med, og blir heller ikke nevnt i filmen. Det er likevel samme video de ser som i de forrige filmene. En ting skal de amerikanske versjonene ha; de holder seg til den samme videoen i universet sitt i motsetning til de japanske som bytter om på og endrer store deler av den essensielle snutten. Vel, nå skal vi ikke gi for mye cred før vi har snakket ut litt mer. En av hovedtingene som gjør at folk har problemer med Rings (2017) er at de har endret en liten del av videoen. Det er fortsatt samme video, men de finner ut at det er noen få bilder i videoen ingen har sett før som gjemmer sin egen video inne i videoen (Inception-vitser hører til i forrige tiår). Vår hovedkarakter blir den eneste som ser denne videoen, mens alle andre løper i blinde etter henne når hun sier hun ser ting som kan være ledetråder. Rings (2017) er ikke direkte basert på noe Suzuki har skrevet, men som andre adapsjoner låner de mye fra novellene, og denne filmen bruker Spiral og S.


Rings (2017) introduserer nesten samme konsept som i kortfilmen ved samme navn, men her er det en lærer som har sett videoen som bruker elevene sine til å holde forbannelsen levende ved å få de til å kopiere en digital versjon av videoen og vise den til neste om og om igjen. Artig nok er vi i “fremtiden” igjen fordi læreren fant også VHS-spilleren med VHS-en i på en slags bruktbutikk/garasjesalg. Når vi kommer til at hovedpersonen får se den nye versjonen av videoen følger vi for det meste førstefilmens historie bare i et annet format. Sammen med hovedpersonen løser vi et nytt mysterie om hvor Samara befinner seg med ledetrådene i videoen. Det som gjør at mange har et problem med denne filmen er at de introduserer veldig mye konsepter, men utvikler nesten ingenting av det - inkludert karakterene sine. Latterlig masse fra traileren har blitt klippet vekk fra filmen også inkludert en del ting som ville blitt ansett som en spoiler om det var i filmen. Det store merket på ryggen hennes i plakaten er heller ikke med i filmen.



Rings (2017) var originalt planlagt til å hete The Ring 3D, men de droppet 3D-en og derfor også navnet. Likevel brukte de noe lignende for markedsføringen hvor de lagde et “prank” hvor Samara/Sadako kan sees på skjermer i TV-butikker før hun hopper ut av en flatskjerm og skremmer uvitende kunder. Videoen av dette kan sees her. Rings (2017) er for øyeblikket den siste vestlige versjonen av Ring, men studioet og enkelte regissører har vist interesse til å lage flere filmer - inkludert en engelskspråklig Sadako vs Kayako.



Hideo Nakata klarte ikke å holde seg helt vekk fra serien etter The Ring 2 (2005), for han er nemlig tilbake som regissør på Sadako (2019) - i Japan, så klart, og ikke sammen med tullingene i USA. Etter han forlot USA og The Ring 2 (2005) har han holdt løftet sitt og ikke lagd film der siden. Han lagde én engelskspråklig film, Chatroom (2010), men denne var i England. Dette blir dermed hans første gjensyn med Ring-serien siden 2005. Sadako (2019) er basert på Suzukis siste Ring-novelle Tide fra 2013, og her har vi mer eller mindre droppet hele VHS- og forbannelses-aspektet som de forrige filmene dreier seg om.



Det er mer fokus på karakteren Sadako og hvordan hun plasserer forbannelsen i videoer hun ikke har lagd, men som har blitt lastet opp på internett av andre. En del av historien går også ut på en sak om en ung jente som kan være Sadakos reinkarnasjon. Selv om Nakata er tilbake så mangler filmen fortsatt noe av det som gjorde de første så bra. Den er rett og slett ikke skummel eller spennende. Suzuki har fortsatt ikke lagd mer Ring-fortellinger de siste 10 årene nå, og nå som alle de siste filmene ikke har vært særlig gode, og Sadako har blitt gjort om til en søt fjomp i forhold til det skrekkikonet hun en gang var er dette kanskje slutten for serien for alltid...


Jeg antar du ikke er dum i hodet og kan se at det er mer tekst under her, så det sier seg kanskje selv at filmselskapene ikke vil la Sadako forbli i brønnen og melker henne for det de kan ...uh... Velkommen til siste film så langt og vår første skrekkomedie ekstremt løst basert på Ring-historiene: Sadako DX (2022)!



Denne filmen er heller ikke direkte basert på noen av novellene, men lager sin egen greie ut av alt som finnes fra før. Først og fremst står DX for “digital transformasjon”. I følge Wikipedia defineres det som:


(...) the process of adoption and implementation of digital technology by an organization in order to create new or modify existing products, services and operations. The goal for its implementation is to increase value through innovation, invention, customer experience or efficiency.”

Dette stemmer bra både for historien og hvordan det går med Ring-serien. Ring-viruset utvikler seg stadig sammen med alle adapsjonene som kommer. Dette er også første Ring-film som ble lagd etter koronapandemien som gir filmen et nytt blikk på viruset sitt og hvordan folk bruker internett. I denne versjonen av filmen har de gjort mange endringer på hva reglene i universet er som f.eks. hva som skjer i videoen, hvordan den fungerer og hvordan man blir kvitt forbannelsen. Videoen er ikke lenger en forbannelse på samme måte. Når du ser den nå ser du bare Sadako klatre ut av brønnen fra hennes perspektiv. Samme hvor du befinner deg så er det som er på toppen av brønnen der du er, og det siste du ser før videoen slutter er at hun beveger seg mot huset ditt. Du får nå også bare 24 timer før du dør. Frem til Sadako kommer og tar deg ser du folk du er glad i som en versjon av Sadako som forfølger deg. Det som gjør denne til en interessant utgave i Ring-universet er mer hvordan man blir kvitt viruset. Det er her de har gjort den store endringen som navnet DX skinner mest fra.


Et virus blir du aldri kvitt. Du blir immun i en periode før viruset har mutert seg og kommer tilbake sterkere. SÅ – for å bli kvitt forbannelsen kan du ikke lenger kopiere videoen og gi den til noen andre. Hver dag må du eksponere deg for videoen for å holde Sadako unna. Glemmer du det en dag er du død, og med dette som den siste filmen så langt har vi nesten kommet full sirkel i det at det er en uendelig, gjentagende ting du må gjøre for å unnslippe forbannelsen, altså en sirkel eller en ring.


Det er en ting til som er verdt å nevne med Sadako DX (2022). Du husker hvordan videoen fungerer? Det siste som er på den før den slutter er stedet du befinner deg, som sier at Sadako går mot den som har sett ferdig videoen. Rulleteksten går over siste scene i filmen, og når den er ferdig og har kommet til “THE END” kutter vi til et POV-skudd fra bakerst i en kinosal når lyset har gått på, og alle i salen snur seg, roper og springer vekk. Dette fikk sikkert noen gode reaksjoner når den ble vist på festival og kino, og er kanskje et “forsøk” på å få folk til å se filmen hver dag.



Ring har blitt så populært at det finnes masse forskjellige variasjoner i annet enn film også. Ser du bort i fra bøkene til Suzuki finnes det også Ring-mangaer. Seks basert på bøkene hans og flere andre som har lagd sin egen tolkning av karakterene og historien. Sadako-san and Sadako-chan (2019), skrevet og illustrert av Aya Tsutsumi, er en manga som kom ut før Sadako (2019) som en slags tie-in til filmen.



Filmen starter med at en mor har låst inne datteren sin som hun tror er Sadakos reinkarnasjon, og tenner på huset og seg selv. Mangaen tar en litt søtere tone og starter med at reinkarnasjonen av Sadako fortsatt er låst inne i et skap, men at den originale Sadako og hun sitter i skapet og forsøker å bli Youtube-personligheter, men den eldre Sadako er ikke så fan fordi hun vil klatre ut av gamle CRT-TV-er og ikke mobilskjermer.



Enda en manga inspirert av karakteren Sadako ble lagd i 2020; Sadako at the End of the World, skrevet og illustrert av Koma Natsumi. Denne foregår i en apokalyptisk verden hvor to barn finner Sadakos video og hjelper henne finne andre mennesker i en nær utslettet verden. Dette er også en komedie.


Det ble også lagd tre japanske spill av Ring-serien:



The Ring: Terror’s Realm (2000), et survival horror-spill i stil av Resident Evil gitt ut på SEGA Dreamcast i Japan og Nord-Amerika.



Ring: Infinity (2000), en visual novel hvor spilleren får se Sadakos video og må løse mysteriet før du dør. Denne ble kun sluppet i Japan på den håndholdte konsollen WonderSwan.



The Ring: Fate of the Day (2014), et arkadespill om to jenter som prøver å heve forbannelsen. Denne ble også kun sluppet i Japan.


Ring har også blitt referert til eller parodiert i andre filmer og serier. Scary Movie-serien gikk så klart løs på Ring, og parodierte den i Scary Movie 3 (2003) året etter den amerikanske remaken av Gore Verbinski kom ut.



TV-serien Castle (2009) refererte også til Ring i en episode på sesong 5 kalt Scared to Death, som handler om en DVD som er så skummel at den dreper folk tre dager etter at de har sett den.



En Sør-Koreansk film 그녀를지우는 시간(2020) som har fått det fantastiske engelske navnet Digital Video Editing with Adobe Premiere Pro: The Real-World Guide to Set Up and Workflow, (Den koreanske tittelen oversettes som På tide å slette henne) handler om en regissør som hyrer inn en filmklipper til å hjelpe ham fullføre filmen sin som har blitt gjemsøkt i klippeprogrammet.



Det var ikke spøkelser under innspillingen, men det dukker opp et spøkelse i de klippene han har lyst til å bruke idet han klipper filmen, og den nye, mer erfarne klipperen må forsøke å klippe vekk spøkelset. Mot klimakset kommer også spøkelset, eller i det minste det lange svarte håret, ut av dataskjermen for å drepe dem. Mye av filmen kan kobles direkte til Ring-serien, så du skal ikke se bort ifra at de har blitt inspirert av den. Dette er også en av de aller morsomste filmene jeg noensinne har sett.


Vi i Trondheim Filmklubb har også på et tidspunkt vært inspirert av Ring. For programkatalogen høst 2005 har forsiden et bilde av en Ringenes Herre-fan som har gått til feil film med “ring” i navnet (Design: Mads Eriksen). Selv om plakaten er det første du ser ble den faktisk ikke vist det semesteret.



Ring-serien har åpenbart blitt en stor serie både litterært og i media. Det ble lagd tre amerikanske filmer (og en kortfilm), 11 japanske filmer og to TV-serier, seks kinesiske og én koreansk til totalt 24 adapsjoner. Av alle disse var det likevel de amerikanske som gjorde det best. De tre amerikanske filmene tjente inn mer enn dobbelt enn alle de asiatiske til sammen. Samlet har de tjent nesten 700 millioner dollar.


Suzuki sin favorittfilm er Poltergeist (1982), og han har sagt at den var en direkte inspirasjon til Ring-novellen hans fra 1991. Om vi ikke hadde en skummel TV med statisk bilde på 80-tallet så hadde kanskje ikke Ring-serien eksistert. I 1983 fikk vi Cronenbergs Videodrome - også med ting som stikker ut av TV-en, men denne har han ikke nevnt.



Jeg håper du har fått nytte av dette dypdykket, enten via litt kunnskap eller en god latter. The Ring (2002) representerer amerikanske remaker og japansk, saktegående skrekk i vårt 2000’s Horror Fest-program, og åpner festivalen som en god, klassisk kinofilm.


87 visninger0 kommentarer

Comments


bottom of page