Er det et begrep som beskriver Brazil så er det Kafkaesque.
Utrykket stammer fra de særegne verkene til den østeriske forfatteren Franz Kafka, og er best beskrevet som:
“Instances in which bureaucracies overpower people, often in a surreal, nightmarish milieu that evokes feelings of senselessness, disorientation, and helplessness. Characters in a Kafkaesque setting often lack a clear course of action to escape their labyrinthine situation.”
Kafka var inspirert av det uforståelige, tungrodde og defekte byråkratiet i det østerriksk-ungarske monarkiet før og under første verdenskrig. Det har siden blitt et kjennetegn i mange moderne autoritære styresett å forsøke og drukne opposisjon i en labyrint av obskure lover og regler, tynget ned av et slikt enormt byråkrati.
Sentralt i slike historier er et fokus på mennesker som et produkt av og et offer for et undertrykkende system de hverken forstår eller er ment å forstå, og frustrasjonen som medfølger.
I Brazil snubler hovedpersonen Sam Lowry rundt seg selv, omringet av mennesker som er livredde for å trå feil eller desperate etter å passe inn. Lowry forsøker motvillig å nøste opp i en sak han hverken forstår eller bryr seg noe særlig om, blir tilfeldig forfremmet, og møter plutselig både kvinnen han har drømt om og en terrorist han kan enes med. Gjennom Lowry får vi en personlig innsikt i hvor forvirrende og frustrerende et slikt system er, og Terry Gilliam gjør dette mesterlig med sin særegne stil og visuelle humor.
Comentários