Walter Hills andre film følger i sporene til debuten, Hard Times (1975): en historie eller et portrett av en ensom skikkelse i en nattlig urbanitet som oser av asfalt, fortalt med stilfull nøkternhet. Ryan O’Neals ’The Driver’ (vi får aldri høre egentlige navn i filmen), en dyktig sjåfør hyrt av bankranere, er like taus og lakonisk som Charles Bronsons amatørbokser i Hard Times; dette er menn som gjør det de skal, gjør ikke noe mer ut av seg, stoiske, tilsynelatende tilfreds i sin ensomhet. The Driver er en film åpenbart inspirert av film noir og Jean-Pierre Melvilles Le Samourai (1967), som vi viste forrige semester, og en film som har inspirert mye i ettertid. Samuraier med bil – det går ikke av moten. Nicolas Winding Refns Drive (2011) viste vel det nylig?

Dette er Walter Hill på topp og på sitt mest spartanske og harde. Det er asfaltpoesi med pokerfjes.

eel