Et par skal skilles. Resultatet er hysteri, selvskading, blekksprutsex, en verden gått amok.

Enkelte av innspillingsstedene for denne filmen var også innspillingssteder for Wim Wenders i Wings of Desire (1987). Det er komisk, og illustrativt for Zulawskis temperament. Wings of Desire og Possession er nemlig filmer fra to helt forskjellige planeter, to svært ulike sinnstilstander: der den første flyter over av empati og varmblodig refleksjon, og ser mot stjernene, er den andre en fortetta ondskapsfull og febersjuk visjon av menneskets psykiske rennesteinstilværelse. Der englene i Wings of Desire lengter etter en menneskelig kropp, skulle menneskene i Possession ønske at de aldri var født i en.

Jeg har tidligere sett denne filmen bli kalt en surrealistisk tragedie om tapet av kjærlighet. Det er en glimrende beskrivelse. Hvis vi legger til ei rekke adjektiv i retninga sjuk, vill, irrasjonell, bestialsk, frenetisk, og et par substantiv som uro, råskap, desperasjon og jævelskap, så nærmer vi oss en viss idé om hva denne filmen handler om. Fra starten av er ubehaget og usikkerheta til stede og etter kvart blir det bare mer skremmende og sjokkerende. Zulawski lar oss nemlig bli del av ei annerledes virkelighet som med hjelp av en oppjaga stil, et støyende soundtrack, utstrakt bruk av symbolikk, og en ekstrem ekspressivitet setter sitt merke på sjela. Det er ikke rart dette har blitt en kultfilm. For du har aldri sett maken. Det er en lovnad.

eel & mo