Det er kanskje ingen følelser som er like intense som hevnlyst. Vikingene var gode på dette, det er ofte gudene også, men ingen er bedre på det enn illsinte karakterer innafor kunsten. Kråka er ekspert på det; en reanimert mann som nettopp har opplevd sin egen og sin kjærestes brutale død, har en kraft som tilhører det overnaturlige, og som nå slipper løs sin vrede i gangsternes paradis. Ingen kommer unna. Ingen vil overleve. Alt vil være død og fordervelse.

Det er ikke alt for ofte at en tegneseriefilm klarer balansen mellom å være tro mot originalen og samtidig gjøre overgangen til et nytt medium på dets eget premiss. The Crow er et prakteksempel på hvordan dette kan gjøres. Med et genialt soundtrack og lyddesign, en emosjonell drømmelogikk og en visualitet utenom det vanlige, skaper filmen et univers som er en nytelse for både øyet og øret – og dermed en bra film. Det er for øvrig også en tragisk film med tanke på at Brandon Lee døde under innspillinga. Derfor vil jeg avslutte med å hedre hans minne med disse ordene: ”just paint your face and shadow smile”… inn i evigheta.

mo