Den danske mesterregissøren Carl Th. Dreyer vendte seg tre ganger mot Norge for filmsujetter: Kristofer Jansons ”Presteenken” gjorde han i en svensk produksjon i 1921, innspilt på Maihaugen, og i 1943 filmet han Hans Wiers-Jensens skuespill ”Anne Pedersdotter” som Vredens dag. Glomdalsbruden, etter Jacob Breda Bulls roman, er imidlertid hans eneste norske film.

I Dreyers regikarriere er denne filmen både typisk og annerledes. Det er en tilforlatelig uskyldighet over intrige- og personutvikling, som kanskje ikke er det første vi forbinder med Dreyer, men samtidig en fjetrende bruk av uttrykksfulle ansikter i close-up, som er desto mer karakteristisk.

Dreyer er en av filmhistoriens fremste stilister, og Glomdalsbruden støtter opp under denne påstanden. Her ønsket Dreyer å skape en autentisk skildring av levekår og mennesker i det gamle norske bondesamfunnet. Sett ut i fra genre og tid, er karakteren Berit oppsiktsvekkende sentral og førende, særlig i første del av filmen. Det er hun som oftest oppsøker Thore, det er hun som står frem med deres kjærlighet i full offentlighet, og det er hun som til slutt gjør opprør mot sin far ved å rømme fra sitt eget bryllup. Hun nekter å bli behandlet “som et stykke kveg”, som hun selv sier. I ettertid omtalte Dreyer Glomdalsbruden som ”min lille norske western.”

Cinemateket i Oslo

Pianoakkompagnement ved Dr. Bekken!

Dr. Bekken er en av Trondheims ledende jazz/bluespianister, med New Orleans' særegne musikktradisjon som spesialfelt. Han har gitt ut seks album siden 1995, og han har turnert og spilt med en rekke internasjonale storheter (bl.a. New Orleans-legenden Eddie Bo, ved flere anledninger). Dr. Bekken har i senere tid vært opptatt av musikk i grenselandet mellom jazz, blues og ymse former for folkemusikk, noe som står i fokus på utgivelsen "Songs From A Forest" fra 2009, en duo-plate med munnspiller Richard Gjems. Som improviserende stumfilmpianist har Dr. Bekken tonesatt så vidt forskjellige filmer som Generalen av Buster Keaton og det tyske ekspresjonisthøydepunktet Dr. Caligaris kabinett, og med Glomdalsbruden gir han seg for aller første gang den norske stumfilmarven i vold.