Unhook the Stars

For kjennere av John Cassavetes filmer kan det i åpningsscenen synes som om Nick Cassavetes går i samme fotsporene som faren sin, som gjorde det følelsesmessig eksplosive industriarbeidermiljø til sitt. Det er en kjølig forstadsmorgen, og vi møter den middelaldrende kvinnen Mildred, som kjører sin sedvanlige avisrunde, og som stadig sier til seg selv at dette er virkelig siste gang. Mildred er enke, og ungene har forlatt redet. Hun er svært ensom, og tilsynelatende så satt at hun føler seg totalt løsrevet fra omverdenen. I møtet med den opprørske og uavhengige Monica, blir hun konfrontert med følelser hun tidligere ikke har reflektert over. Hun innser at hun er en kvinne som endelig er fri i forhold til familieforpliktelser, og som til tross for innsigelser fra en opprørsk tenåringsdatter og en gift, snobbete eldstesønn, finner at hun kan leve sitt eget liv uavhengig av dem. Gjennom Monica treffer hun Big Tommy, en fransk-kanadisk lastebilsjåfør, som med sine romantiske tilnærminger både sjokkerer og begeistrer henne. Hun utvikler også et godt forhold til Monicas seks år gamle sjenerte sønn J.J., som hun passer når moren jobber. Vennskapet mellom Mildred og Monica er en av filmens sterkeste kort, og det er fascinerende å observere Mildreds omtenksomme varme idet hun seirer over Monicas agitatoriske industriarbeiderånd.

Det er ikke til å komme unna at interessene og tematikken overlapper i far og sønn Cassavetes’ arbeider, men det må sies at Nick i Unhook the Stars ikke higer etter den hallusinerende intensiteten som kjennetegnet farens filmer. John Cassavetes kastet publikum inn i filmene sine, uten advarsler, titler eller credits. Handlingen sentrerte rundt skuespillere og scener, og deres anstrengende improvisasjoner. Nick er mer opptatt av struktur, med Gena Rowlands som det naturlige midtpunkt, og han unngår i stor grad improvisasjon.

Unhook the Stars er Nick Cassavetes’ debutfilm, og overraskende nok gikk den rett på video i Norge. Hans andre film She´s so Lovely, etter et manus av faren, fikk derimot innpass på kinomarkedet. Utgangspunktet for Unhook the Stars er Nicks egen barndom. Idéen fikk han da han så en mor slippe den lille sønnen sin ut en vinterkald morgen for å levere aviser. Hvordan hadde han selv opplevd barndommen? Det å skulle fange denne følelsen på film er ingen enkel affære, og slike filmer kan virke unnvikende. Selvsagt fikk han store problemer med å finansiere den i USA, men en viss kjent fransk skuespiller fattet interesse og var villig til å være produsent. Gérard Depardieu fikk også tilbud om rollen som Big Tommy, og som ihuget Cassavetes- entusiast takket han ja. Endelig fikk han sjansen til å bli en del av Cassavetes-familien.

Nick Cassavetes har selv sagt at han umulig kan måle seg med faren sin, og det kan ifølge han heller ingen andre av dagens regissører gjøre, men hvis vi ser Unhook the Stars isolert er det en meget bra film. Den er preget av modenhet og periodisk tilbakevendende sensitivitet, og den spaserer i utkanten av såpeoperaen uten å noensinne bli besmittet med mønsterløsninger og billig skuespillerkunst.

coco