Sweetie

Velkommen til et merkelig, fascinerende og gripende dykk ned i en absurd og hverdagslig verden av desperasjon, lykke og sorg. Sweetie var en av de mest originale, spennende og urovekkende debutene i 1989 - og regissøren Jane Campion har siden vist at hennes første film slett ikke var noe tilfeldig lykketreff. Senere kom An angel at my table som viste en moden spillefilmregissør som behersket hele registeret av følelser i framstillingen av forfatteren Janet Frame i grenselandet mellom poetisk diktning og innestengt galskap. For et par år siden stakk Campion av med Gullpalmen for beste film ved filmfestivalen i Cannes for sin siste film Piano. Sammen med bl.a. Allison Maclean (regissøren av kortfilmen Kitchen sink) og Jackie McKimmie er hun en av flere spennende kvinnelige regissører som viser at de nye filmlandene Australia og New Zealand også har et kvinnelig ansikt.

Jane Campion er først og fremst - og naturlig nok -.opptatt av kvinners verden. For de som var så heldige å få med seg hennes kortfilmproduksjon på MINIMALEN i 1992, vet at dette definitivt ikke er ensbetydende med kjedelige "saksfilmer" - om noen skulle bli forledet til å tro det. Hennes aller første kortfilm, Passionless moments, er for øvrig noe av det ypperste i kortfilmformen noensinne. Kvinnene i Campions univers befinner seg gjerne i et følelsesmessig dilemma, på kanten av stupet, farlig nær avgrunnen. Drømmen, dagdrømmen og marerittet ligger ofte og tangerer inntil den bevisste hverdagen. Men det hele er skildret med et beskt skjevt blikk, der både detaljrikdommen, replikkene og karakterskildringene skaper en ny humoristisk vri som burde gjøre både Jim Jarmusch og David Lynch misunnelige. Denne nærmest søvngjengeraktige hverdagssurrealismen kommer tydeligst til uttrykk nettopp i Sweetie. Bruken av uvanlige kameravinkler, utsnitt og farger bidrar dessuten til et visuelt uttrykk som burde holde et ungt billedhungrig publikum i åndenød.

Filmens anslag er uovertruffent: Kay, filmens noe forknytte førstekvinne, oppsøker en synsk kvinne i håp om å finne "mannen i sitt liv". Hun kan etter en rask konsultasjon med kaffegrugget forteller at Kay skal treffe en mann med et spørsmålstegn (!) i pannen, og at dette er mannen hun leter etter. Dagen etter på jobb treffer hun sjarmøren Louis med sin forlovede, han med hårlokken fallende ned over føflekken i pannen. Derfra er veien kort til stevnemøtet under bilkarosseriet i parkeringshuset. Kay og Louis flytter raskt sammen, og vi får korte glimt inn i deres kjærlighet, ensomhet og seksuelle frustrasjoner - før Kays søster Dawn, også kalt Sweetie, flytter inn. Det er her filmen tar av. Sweetie er en tidsinnstilt bombe for sine omgivelser, med sitt uberegnelige grådige begjær, sin enorme appetitt og hemningsløse opptreden. Og under ulmer antydninger om incestuøse forhold og familiær ulykke - lokket til overflaten av Campion gjennom merkelige opptrinn og absurde metaforer.

ys