Strange Days

"The Millennium Tension."

Medieskapt fjolleri eller reell massepsykotisk lidelse? Samma det, som bakgrunn for spennende historier er fenomenet uovertruffent. Når det så parres med den etter undertegnedes mening dyktigste actionregissøren Hollywood har å by på, blir resultatet direkte eksplosivt.

Kathryn Bigelow har ingen lang karriere å se tilbake på, så langt har hun stått bak fem helaftens spillefilmer. Det utrolige er at de alle sammen er fantastisk lekre. Jeg vet at vi på Rosendal av og til blir beskyldt for å alltid skryte av de filmene vi viser, og til en viss grad er det riktig, hvis vi ikke hadde sett noe positivt ved dem, ville vi ikke vist dem. Når vi så velger å vise dem, fremhever vi selvsagt årsaken til det, noe som dermed blir oppfattet som skryt. Når jeg derfor hevder at Bigelows fem filmer alle er knakende gode, gjør jeg dette med den visshet at halvparten av dere ikke tror på meg. Jeg skal derfor ta meg den frihet å si det en gang til: Alle Bigelows spillefilmer er fantastisk lekre. Jeg kan til og med fortelle hvorfor; hun bruker kameraet som en pensel, hun maler bredt når det trengs, hun stryker tynt på akkurat i de riktige øyeblikkene. Lerretet beveger seg konstant, som tilskuer blir du fanget av penselføringen, for så å bli kastet tilbake i betrakterrollen. Kathryn Bigelow er den av Hollywoods regissører som er i besittelse av størst mengde stilbevissthet. Hun er rett og slett en intelligent Oliver Stone, som har vett til å holde seg unna pamflettvirksomhet, og som aldri er five minutes ago, men som en filmens Madonna, alltid treffer på sekundet.

I Strange Days tynes tusenårsstresset for det det er verdt, folk er gira for, bokstavelig talt, tusenårsfesten, og det skal ikke store gnisten til før kruttet antennes. Denne gnisten er Ralph Fiennes i besittelse av, i form av et SQUID-clip, et slags cerebralt VHS, som avslører snutejævlenes brutale fremferd. Tenk dere opptøyene etter Rodney King-saken kombinert med den største partybanden verden hittil har sett. Vår lett forsofne og noe uvillige helt ender selvsagt opp med å prøve å forhindre det hele. Whoa.

jok