Solaris

Science-fiction genren fikk sitt gjennombrudd i Sovjet på 60-tallet. I 20 årene hadde det vært spredte tilløp, men genren ble først vanlig i forbindelse med at det sovjetiske romprogrammet skjøt fart. Typisk for sovjetisk science-fiction var at den alltid var mindre pessimistisk og dommedagsorientert enn sitt vestlige motstykke. Genren har likevel gitt muligheter til å utforske temaer utenfor sosialrealismen. Forfatterne Arkadaj og Boris Strugatskij kunne i romanen "Den ubebodde øy" filosofere over en fjern planets ensrettede politikk på en måte som ville vært utenkelig i i en nåtidsroman. I Solaris har Tarkovskij på en lignende måte utnyttet fordelene ved å arbeide i ly av en etablert trival-genre.

Solaris er basert på en roman av den polske forfatteren Stanislav Lem. Tematisk er hans roman beslektet med Arthur C. Clarkes novelle "The Sentinel" som lå til grunn for Kubricks film 2001- en romodyssé. Solaris sin ide om et levende vesen av ukjent karakter som lærer menneskene noe om sine innerste følelser og vesen og ligger nær Kubricks visjoner i 2001. Men fra dette kosmisk/religiøse utgangspunkt beveger filmene seg i ulike retninger. Den mystiske stenen i 2001 hjelper hele menneskeheten fremover, mens Solaris-havet har en mye mer tvetydig funksjon. Havet blir et speil med kraft til å gestalte menneskers drømmer og følelser. En nøkkel til bevisstgjøring, men også til galskap. På en måte ligger det en rasjonalitetskritikk innebygget i Solaris. I begynnelsen av filmen sier hovedpersonen psykologen Kelvin : Jeg kan ikke la meg styre av følelser, kun av kjensgjerninger. Han er da på vei for å etterforske psykiske forstyrrelser hos mannskapet på en romstasjon som sirkler rundt Solaris.

Men også Kelvin blir påvirket av Solaris-havets merkelige kraft. Hans avdøde hustru Hari materialiserer på romstasjonen, og Kelvin opplever en dyp krise i møtet med fortiden i likhet med resten av mannskapet. Om Solaris-havet har kraft i seg til å helbrede menneskene for deres traumer blir et åpent spørsmål gjennom denne poetisk og gripende filmen. Solaris slutter der den begynner, nærmest som en gåte. Vi ser Kelvin i barndomshjemmet i et vakkert landskap sammen med faren og stemoren. Kelvin er tilsynelatende kommet tilbake til jorden. Men noe er galt, detaljene stemmer ikke. Ute er det kulde og snø, inne i stuen regner det. Kamerat hever seg, og vi ser at barndomshjemmet ligger på en øy i Solaris-havet. Havet har hentet modellen ut av Kelvins underbevissthet.

el