Repulsion

Repulsion er en marerittaktig fortelling om den belgiske kvinnen Carol, som bor sammen med sin søster i London. Mens søsteren er en utadvent ung dame som lever høyt og raskt i "swinging" London, er Carol adskillig mer tilbaketrukket og sky. En helg når søsteren drar på tur sammen med kjæresten blir tilværelsen for Carol svært vanskelig. Hun oppfatter alle forsøk på tilnærmelser fra unge menn som seksuell trakassering og klarer tilslutt ikke å forlate leiligheten. Etterhvert som tiden går flyter hun stadig lengre inn i en schizofren tilstand som går hardt utover både henne selv og omverdenen.

Repulsion var Roman Polanskis første langfilm i vesten. Den selvbevisste unge mannen hadde dratt fra Polen etter den fabelaktige debutfilmen Kniven i vannet , og sto fremfor en karriere som skulle svinge fra det mesterlige til det bunnløst tragiske. De to filmene han lagde i Storbritannia, Repulsion og Cul-de-Sac, står tilbake som noen av hans mest skrudde og forunderlige filmer og balanserer hårfint i grenselandet mellom det absurde og skremmende realistiske. Repulsion ble vist for en gruppe psykiatrikere i Østerrike, etter at den østerrikske sensuren hadde satt foten ned for en visning der i landet. Psykiatrikerne hyllet filmen som klarseende og hevdet at Carols tilfelle var et skoleeksempel på utviklingen av schizofreni. Polanski selv ble beskrevet som balansert og nøye kalkulerende i sin beskrivelse hennes tilstand. Polanski selv ble rasende da han hørte seg betraktet som balansert: selv hadde han alltid sett seg selv som "litt av en galning"(!).

Carol blir spilt av en høyst troverdig Catherine Deneuve. Hun skal ha blitt trakassert grundig av Polanski på settet. Nybleven mor som hun var, ble hun med vilje holdt unna såvel barn som kjæreste (den franske film- og sexsymbolskaperen Roger Vadim). Hun fikk bare dra hjem de helgene hun hadde menstruasjon. Polanski sa at han ville gjøre alt for at hun ikke hadde noe sex så lenge opptakene foregikk. Polanski håpet at Deneuves etterhvert voksende seksuelle frustrasjon skulle smitte over på hennes fremstilling av Carol. Gnisningene på settet ble da også ganske store, og Deneuve skal flere ganger ha gått fysisk løs på Polanski, som bare pushet henne lenger og lenger, og irriterte henne (med vilje) stadig mer.

Den klaustrofobiske stemningen i Repulsion ble gjenstand for en hyllest av Polanski selv drøye 10 år senere. Hans Leieboeren er også en slik fortettet og ubehagelig intim opplevelse, hvor du som publikum mest av alt får lyst til å styrte ut av salen og gispe etter luft, men blir sittende tilbake paralysert og forskrekket. Fantastiske saker.

ahk