Pastor Jarman kommer hjem

Arne Skouen er en av våre mest kjente filmregissører, som regisserte 17 spillefilmer over en tyveårsperiode. Likevel er hans produksjon bare delvis kjent. Filmer som Gategutter (1949) eller Ni Liv (1957) hører til de få mesterverkene i vår lille filmhistorie, mens mange av hans filmer er glemt. Til de glemte, men svært gode filmene, hører Pastor Jarman kommer hjem. Som så ofte hos Skouen, både en kriminalhistorie og et menneskelig drama. Her ligger Skouen tett opp til Alfred Hitchcock, og felles har de to mesterregissørene en rastløs kretsing omkring tillit og svik.

Pastor Jarman kommer hjem med to mystiske oppdrag han har fått på båten fra New Orleans. En av mannskapet ligger på dødsleiet etter en ulykke, og ber ham om å gi et gullur til venninnen Lilly. Dessuten kommer han med en siste bønn om at Jarman skal hjelpe Makken. Hvem dette er rekker han ikke å si før han dør. Tilbake i Oslo fanges Jarman inn i historien om et uoppklart mord. En mann ble myrdet fem år tidligere, og både gullklokka og Makken er spor som leder mot mysteriets oppklaring.

Pastor Jarman kommer hjem er en spennende havnethriller. Som alltid benytter Skouen imidlertid sin historie til også å fortelle om hva det vil si å være et menneske. Isolasjon og felleskap, mørke og lys, kulde og varme står også i denne filmen opp mot hverandre i en spennende vev. Finn Bergans foto gjenskaper en atmosfære som kan minne om Skouens egne favoritter fra 1930-årene. Ekkoene fra Marcel Carnés Dagen Gryr er tydelige, og minner om hvordan Skouen arbeider videre med temaer fra sine egne favoritter. Dog aldri uten å sette sitt eget bestemte preg på filmene. En spennende og dramatisk film, om mord og kjærlighet, om tillit og svik, og om tilslutt å velge å være menneske.

Gunnar Iversen