Paris, Texas

Paris, Texas innledes i en ørken. Kamera kretser som en rovfugl i det golde landskapet på jakt etter sitt bytte. I horisonten kommer en enslig mannsperson til syne. På nært hold ser vi at han har på seg en billig meksikansk dress, en skrikende rød cap og sandaler som er surret inn i skitne bandasjer. Påkledningen er dekket av støv og gjennomvåt av svette.

Travis Anderson står billedlig talt opp fra dødsriket. Han har vært savnet i fire år. Ingen har regnet med se ham i live igjen. Nå dukker han opp fra et brennende helvete i en liten by på grensen mellom USA og Mexico uten å kunne gjøre rede for hvor han har vært. Broren Walt kommer og henter ham Han har også tatt seg av Travis’ lille sønn. Møtet med gutten som ikke lenger kjenner ham blir et vendepunkt for Travis. Langsomt letter den indre tåken. Bit for bit ser han prosessen som ledet fram til det ekteskapelige sammenbruddet, som kulminerte den natten han våknet opp alene i en brennende campingvogn. Travis forstår at hans sjalusi og mistenksomhet tok kvelertak på menneskene som stod ham nær, og at han selv utløste katastrofen. Sammen med sønnen fortsetter Travis nå sin reise inn i fortiden på leting etter kona Jane som også er forsvunnet av syne.

Paris, Texas er en film om tapet av identitet, om lengselen etter en selvutslettende søvn. Og til sist om gjenfødelsen, når mørket må vike for ny livslyst. Filmen skrider fremover full av intens poesi. Scene på scene fylles med en overveldende billedrikdom. En særegen tragisk skjønnhet hviler over landskapene og personene. Vare stemninger veksler med dramatiske følelsesutbrudd. Paris, Texas stiller også døren på gløtt til samtidens USA. Vi får treffende illustrasjoner av en kultur som klamrer seg fast til tingenes ytre glans. Hvor mangelen på varige sosiale relasjoner søkes kompensert i et foto eller i flimrende bilder fra et 8mm kamera.

Denne følelsen av fremmedgjøring topper seg i storbyen Houston. Sporene etter Jane har ledet fram til en bar hvor hovedattraksjonen er et "peepshow". Gjennom et enveis glass kan kunden få utløp for sine seksuelle fantasier. Innenfor denne absurde rammen møter Travis sin kone på ny. Uten å gi seg selv til kjenne begynner han å føre lange samtaler med henne. Filmen som begynner uten et ord munner dermed ut i en lang gripende samtale. Det dramatiske høydepunktet er når Jane kjenner igjen sin egen ektemann. Med ansiktene presset mot glassruten ser de hverandre for "første gang" i et kort intenst øyeblikk.

I Paris, Texas har regissøren Wim Wenders samarbeidet med dramatikeren og skuespilleren Sam Shepard. Sammen har de skapt en blendende film, hvor både innhold og kunstnerisk utførelse står til toppkarakterer. De har fått god hjelp på alle viktige poster. Harry Dean Stanton, Natasja Kinski og Hunter Carson gir en overbevisende tolkning av den lille familien som er hardt rammet av tragedien. Robby Müller har fått maksimalt ut av foto-jobben og gjør Paris, Texas til en visuell nytelse. Prikken over iŽen er Ry Cooders stemningsladete gitar. Filmen vant gullpalmen i Cannes i 1984.

el