Paradisets barn

Teppet går opp. Det er vår i Paris. En ung, vakker kvinne, Garance, går nedover Le Boulevard du Crime (forbrytelsens gate), som er teatrenes, artistenes og forbryternes gate. Hennes elsker, en kynisk forfatter, Lacenaire, stjeler en klokke og lar Garance få skylden. De befinner seg utenfor mimeteateret Theatre des Funambules hvor Baptiste, teatersjefens sønn, ser hele opptrinnet. han mimer hvordan Lacenaire stjal klokken; Garance går fri og etterlater seg en forelsket Baptiste.

Dette er anslaget til Marcel Carné og Jacques Prevért storslagne film som taler for kjærligheten, friheten og kunsten. En såpass sammensatt, rik og nyansert film lar seg vanskelig kort beskrives. Men den romantiske Baptiste skal få møte igjen den vakre Garance. Men først skal hennes vei krysses av flere menn. Vi har allerede nevnt den kyniske Lacenaire. Baptistes venn Frederick er en annen - den arbeidsløse skuespilleren som i løpet av filmen ender opp som en stor skuespiller på La Grande Theatre. Til slutt møter hun den eiekjære greven. Årene går, men den store kjærligheten uteblir. Garance kommer tilbake til Paris og ser hver kveld Baptiste spille i Theatre des Funambules, for et entusiastisk publikum på øverste galleri.

Paradisets barn.er en av fransk films mest påkostede film noensinne. Den utgjør også et høydepunkt i fransk filmproduksjon; et landemerke mellom Abel Gances Napoeon fra 1927 og Nye Bølge-filmene fra rundt 1960. I 1943 traff Carné og Prevért den franske poeten Barrault. Han foreslo at de skulle lage en film basert på livet til Jean Gaspard Debureau - Frankrikes største mimeartist på 1800-tallet. Opptakene begynte til tross for den annen verdenskrig, og forbudstiden tatt i betraktning er det et under at filmen ble til. Da filmen hadde premiere i 1945, i et fritt Frankrike, tok fanskmennene Paradisets barn til sitt hjerte, en posisjon den har den dag i dag.

Paradisets barn er ikke bare en fantastisk film med tanke på hvordan den ble til. Også bruken av spill i spillet (fire mimedrama og to teaterstykker) for å kommentere og forsterke handlingen, gjør dette til en spesiell film. Det handler om kjærlighetens mange ulike varianter, emn også om teateret i forhold til virkeligheten; "teater er liv og livet er teater". Men først og fremst er vel filmen en hyllest til de som aldri har latt seg knekke av autoritetene; elskerne, de kriminelle, artistene, skuespillerne og de fattige blant folket på øverste galleri i teateret; også kalt "paradisets barn".

ys