Trondheim Filmklubb

Neonbibelen


The Neon Bible USA/Storbritannia 1995 Regi og manus Terence Davies, etter en roman av John Kennedy Toole Foto Michael Coulter Musikk Robert Lockhart Med Gena Rowlands, Denis Leary, Drake Bell, Diana Scarwid, Jacob Tierney 92 min 35mm norsk tekst Utleie NFD

Terence Davies’ film Neonbibelen er basert på John Kennedy Tooles roman med samme navn. Denne skrev han i 1953, bare 16 år gammel! (Hva skrev du i den alderen?) Dessverre tok han sitt eget liv i en alder av 32, og foruten "Neonbibelen" etterlot han seg ett annet upublisert manuskript, "Tåpenes sammensvergelse", som fikk Pulitzerprisen i 1981. Sannsynligvis kunne en lignende roman som "Neonbibelen" også kommet fra Davies’ hånd, hvis han ikke hadde valgt film som uttrykksform, for romanen omhandler noen av yndlingstemaene hans: En sensitiv ung gutt, som vokser opp i et beskyttende familiemiljø, hvor farens brutalitet utlignes av omsorgsfull feminin varme, hvor religiøse dogma medfører destruktivitet, og hvor populærmusikken fungerer som en forløsende og forvandlende kraft.

Vi vender tilbake til 30- og 40-årenes lutfattige landsens USA. Her er det Eplepaien, Amerika og Gud som regjerer, så en må trå sine steg varsomt. Det gjør ikke filmens to hovedpersoner, tante Mae og guttungen David. Hun er en falmet nattklubbsangerinne, og David er den ensomme og innadvendte sønnen til Sarah og Frank, et bondepar på sultegrensen. Mae har ingen steder å dra, og blir motvillig tatt inn i huset. Her knytter hun et sterkt bånd med lille David, sterkere enn det han har til foreldrene sine. På hvert sitt vis er de enstøinger i et håpløst intolerant samfunn, som nekter å akseptere dem som de er. Mae anses som aldrende og simpel, og behandles deretter. David er fattig, uten venner og har store sosiale tilpasningsevner. På toppen av det hele driver mora hans stadig lengre inn i galskapen, og faren synes å tro at han kan banke henne til fornuft.

Som i sine to foregående filmer Distant Voices, Still Lives og The Long Day Closes, preges også Neonbibelen av en nostalgisk hyllest til en tid hvor familien og nærmiljøet fungerte som et skjold mot utenforliggende krefter. Forskjellen er at det i Neonbibelen framkommer en mer sammensatt forståelse for at det å vokse opp i et så sammensveiset miljø, også kan fostre fram en tragisk og kvelende skyggeside.

coco


Trondheim Filmklubb [01.01.99] rune@nvg.org