Musikanter

Imellom sine mørke dramaer lagde Arne Skouen lysere komedier, som lattermilde avvekslinger fra gravalvor og dramatikk. Riktignok hadde han hatt suksess på teateret med komedieformen, men på film var det vanskeligere, og kritikerne var ofte splittede i synet på Skouens filmkomedier.

I Musikanter finner vi Leif Juster i rollen som vaktmester ved en musikkskole. Alle de unge elevene kommer springende til ham med sine problemer, og han flyr beina av seg for å hjelpe med alt fra oppmuntring til å skaffe dem tak over hodet. Han kalles bare Maestro, fordi han nærmest dirigerer dem alle sammen, men han nærer også en hemmelig drøm om å kunne ikle seg rollen som verdensdirigent.

I norsk filmhistorie har vi få genuine filmkomikere, men Leif Juster hører til våre mest folkekjære og populære artister. Juster spilte i forbausende få filmer, men klarte alltid å tilføre filmene en egen sjarm og galskap gjennom sin rolletolkning og væremåte. Skouen skrev sin fremste komedie Bussen (1961) for Juster, og Musikanter er på mange måter en oppfølger eller ny versjon av denne filmen. Pånytt er Juster det mildt kaotiske, men varmt menneskelige midtpunktet, som trekker i det lille samfunnets tråder.

Av Arne Skouens filmer er Musikanter blant de minst kjente, og visningen gir en sjelden mulighet til å se en bortglemt Skouen-komedie.

Gunnar Iversen