Mouchette

Mouchette er en fjorten år gammel jente som lever et gledesløst liv i fattigdom med sine alkoholiserte foreldre, en dødssyk mor og en brutal far. Kun én gang aner vi et lykkelig øyeblikk - når Mouchette på nasjonaldagen får kjøre radiobil på et sirkus. En kveld på vei hjem fra skolen, tar hun veien gjennom skogen og går seg vill. Hun blir overrasket av et uvær og søker ly under trærne. Krypskytteren Arsène oppdager henne og tar henne med til hytta si, så Mouchette får tørket de våte klærne sine. Arsène er beruset og anklager seg selv for å ha tatt livet av skogvokteren tidligere på kvelden. Mouchette forsøker å hjelpe Arsène ved å konstruere et alibi for ham, og det oppstår en slags fortrolighet mellom de to, men forholdet tar en brå og tragisk vending når Arsène voldtar Mouchette. Vel hjemme igjen søker Mouchette trøst hos sin mor, men moren dør før datteren får betrodd seg, og Mouchette står helt alene med sin smertefulle hemmelighet.

Som ofte ellers hos Bresson står lidelsen i sentrum, og akkurat som i filmen om eselet Balthazar, er vi vitne til et uskyldig og vergeløst offer for verdens ubarmhjertighet. Begge filmene ender med hovedpersonens død, men ingen av dem slutter pessimistisk. Tvert imot representerer døden håpet; den betyr en endelig slutt på all lidelse. Sluttscenene er vakre øyeblikk av fred og hvile: Sauene som samler seg rundt den døende Balthazar og vannet som lukker seg over Mouchettes kropp.

Det er med sedvanlig streng økonomi i bruken av virkemidler Bresson gjenskaper Georges Bernanos bok på filmlerretet. Den tragiske historien formidles stort sett gjennom bilder - filmen inneholder kun et snes replikker. Bresson har en tendens til å tvinge superlativer ut av kritikerne, og mottagelsen Mouchette fikk under Cannes-festivalen i 1967 var intet unntak: "Den vakreste og mest oppløftende filmen vi har sett i Cannes i år." (L’Aurore); "Hver nye film av Robert Bresson er en begivenhet, men denne betraktes av mange som regissørens rikeste og mest fullendte." (France Soir)

eh