Lisbon Story

"Dear Phil. / cannot continue m.o.s. /.S.O.S./ – Come to Lisbon with all your stuff a.s.a.p./Big hug. Fritz."

Et mystisk postkort med denne kryptiske beskjeden starter handlingen i vår fortelling. Hvem er hvem, og hva betyr alle forkortelsene? S.O.S er selvsagt opplagt, og a.s.a.p. (as soon as possible) understreker at det haster, men hva med m.o.s.? Om du arbeider med film kjenner du kanskje til dette gamle, og heller rare, ordet for "stum(film)", at uttrykket oppstod på slutten av 20-tallet og at det betyr "mit-out-sound."

Kortet er skrevet av filmregissøren Friedrich Monroe til hans venn, lydmannen Philip Winter. Monroe har startet en filminnspilling i Lisboa med et helt spesielt utgangspunkt: Han vil lage en film som om filmen ble oppdaget av ham, og ikke allerede hadde eksistert i over hundre år. Han går ut i Lisboas gater med et hånd-sveive kamera, som Buster Keaton i The Cameraman. Han mislykkes imidlertid med sitt romantiske prosjekt, og kontakter Winter i håp om at hans mikrofoner kan få bildene ut av et evig mørke, at lyden kan gi lys.

Winter ankommer Lisboa for å finne at han er kommet for sent. Regissøren er forsvunnet, huset er tomt, bare en ufullført film befinner seg på klippebordet; "mit-out-sound". Mens Winter venter på Monroe går han ut i byen og gjør lydopptak til sin venns film. Men regissøren gir ikke livstegn fra seg. Winter blir sakte , men sikkert blir kjent med den portugisiske hovedstaden og menneskene som bor der. Han møter Madredeus, bandet som allerede har spilt inn musikken til Monroes film, han forelsker seg i Teresa, sangeren i bandet, han møter endatil noen gangstere i sin søken etter den forsvunne regissøren.

Når lydopptakene er ferdige finner Winter omsider et spor etter Monroe, men Fritz har nå fått et helt annet kall...

Lisbon Story skulle i utgangspunktet handle om drømmenes by, Lisboa. Det gjør den forsåvidt også, men samtidig har den blitt en av Wenders’ mest personlige filmer, der han diskuterer filmens vesen og knytter spørsmål opp mot dens tapte uskyld. Ikke ulikt Angelopoulos’ siste film Odyssevs blikk, men Wenders’ film ligger i en helt annen gate. Lisbon Story oser av mystikk og du får deg garantert en god latter, for komikken er godt representert.

red