Hammett

Wim Wenders´studie i film noir er basert på en bok av Joe Gores, som bygger på en fiksjon der myten Dashiell Hammett gjenopplives. Dashiell Hammett her en sentral plass i den amerikanske detektivromanens historie, og har blant annet skrevet romanen "The Maltese Falcon". Hans skrivestil er realistisk og presis, og romanene kan i dag leses som en studie i amerikansk 20-talls storbyliv med sosial urettferdighet, politikorrupsjon og politivold.

Stedet er San Francisco, året er 1928. I filmens åpning kommer kameraet inn på Hammett mens han avslutter en roman. Han tar seg en real støyt av whiskyflaska og segner om på sofaen. Når han våkner oppdager han at han har fått besøk av sin gamle kompanjong fra tiden som etterforsker, Jimmy Ryan. Ryan trenger hjelp med å oppspore en savnet kineserjente i Chinatown. Hammett og Ryan går ut i Frisco-natten for å nøste inn trådene, men blir selv klistret fast i spindelvevet. Handlingen er preget av tungsinn som en slik historie skal være, anti-helten Hammett er halvalkoholisert, elsker kvinner og går ikke av veien for å rettferdiggjøre sin egen tvilsomme moral gjennom handling. Alle på den lokale baren er på fornavn med ham. Så langt en fulltreffer av en genrestudie, en pastisj som fenger. Men filmen har sine svakheter. Typetegningen er svak, og intrigen som skal holde oppe historien er i perioder uten den ønskete stramhet som kjennetegner Wim Wenders´ øvrige filmer.

Regissørens fascinasjon av det mangfoldige amerikanske filmlandskapet kjenner vi gjennom filmer som Den amerikanske vennen og Paris, Texas Wenders har studert film noir svært grundig, han kan leksene sine – men i forsøket på å gjøre det selv, svikter han. Ta imidlertid det til hjertet, kjære filmelsker, mestergrepet hans er der, og Wenders er aldri likegyldig som filmskaper. For litteraturinteresserte kan det opplyses at filmen gir et presist bilde av forfatteren Samuel Dashiell Hammett – men hvor er Sam Spader?

Morten Krigsvol