Cinemateket

Erendira


Erendira Frankrike /Mexico 1983 Regi Ruy Guerra Manus Gabriel Garcia Marquez Med Claudia Ohana, Irene Papas, Michael Lonsdale, Oliver Wehe 102 min 35 mm Utleie NFI

Erendira bygger på en novelle av den colombianske nobelpristaker Gabriel Garcia Marquez, Den utrolige og sørgelige historien om den troskyldige Erendira og hennes hjerteløse bestemor (1972).

Erendira og hennes bestemor bor sammen. Erendira vasker, stryker, rydder opp, lager mat, gir strutsen stell, bader sin bestemor, kort sagt: Erendira sørger for alt i huset. Hennes bestemor sitter og synger gamle franske chansons ved sitt klaver. Inn i mellom utsteder hun en ordre og Erendiras svar er hver gang det samme: "Ja, bestemor".

En natt etter at Erendira har gått til sengs etter dagens mange gjøremål, velter et lys og huset brenner ned til grunnen. Erendira, som egentlig er uskyldig i brannen, blir dratt til ansvar for ulykken, og bestemoren regner skylden ut i et nøyaktig pengebeløp, og finner ut at dette kan den skjønne Erendira ligge seg til. De begynner nå å dra fra markedsplass til markedsplass for å fallby Erendiras kropp til trengende menn. Køene av kunder utenfor deres telt blir lengre og lengre, og bestemoren blir rikere og rikere. Inne i teltet på en seng ligger Erendira, forslått, skitten, utpint, voldtatt, med det lange sorte håret i vill uorden. Hun sier bare: "Ja, bestemor, ja, bestemor". Helt til en hollandsk gutt, Ulises, dukker opp i teltet. Han er i novellen beskrevet som en "gylden ung mann med ensomme sjømannsøyne og en stor likhet med en hemmelig engel, "og videre: "Han hadde en virkelig aura og det virket som om det var hans skjønnhets indre funklen som gjorde han synlig i halvmørket." Ulises og Erendira blir svært forelsket og prøver å flykte, men forsøket mislykkes og Erendira blir atter lagt til sengs, denne gangen forsvarlig lenket fast til sitt smertens leie. Det forelskede paret gir imidlertid ikke opp, og gjentatte mordforsøk på bestemoren følger.

Historien om Erendira og hennes hjerteløse bestemor kan leses som et politisk lærestykke om Europas og Nordamerikas (bestemoren med de franske viser og kisten med skjellettene av to forfedre, som hun har med seg overalt) utbytning av den tredje verden (Erendira). Men like mye er det en historie om ensomhet, et tema Garcia Marqez betrakter som en rød tråd i sitt forfatterskap.

red.


Trondheim Filmklubb [01.01.99] rune@nvg.org