En Spøkelseshistorie

Tør vi anbefale en smule mer eksotisk eventyrvariant enn den trauste du fikk fortalt på sengekanten som barn? En spøkelseshistorie vil garantert gi deg en feststund uten like, i selskap med helter, underskjønne kvinner og skumle monstre.

Filmer fra Hong Kong har et høyt tempo, som oftest en djevelsk høyt tempo. til tider er det så heseblesende at det blir slitsomt, men når det fungerer sitter du på kanten av kinosetet. Som vanlig er det Hollywood som er de siste til å skjønne slikt, men nå har oppkjøpene begynt, den første var kult-actionregissøren John Woo. Til tross for dette er ikke En spøkelseshistorie noen konvensjonell action-film, til det er den altfor flott, og – tør jeg si det? – søt.

Da En spøkelseshistorie gikk på kino i Norge ble den markedsført med utsagn som "Tøffere enn Terminator" (sic). Makan til vrøvlete sammenligning skal en lete lenge etter, men ett poeng hadde PR-gjengen fått med seg; En spøkelseshistorie forteller, i likhet med Terminator, historien sin på et hypereffektivt vis. Regimessig er det nemlig fint lite å sette fingeren på, filmen er så tett at den burde gjøre James Cameron og Walter Hill grønne av misunnelse. Og det er nettopp dette kompakte, eller kanskje heller det komplette, som gjør filmen til en sann nytelse å se. Den er ingen dyp film, budskapet er enkelt ("Kjærligheten overvinner alt!"), men de 98 minuttene du sitter der storkoser du deg.

Ingen asiatisk film er komplett uten "martial-arts-scener", ei heller En spøkelseshistorie. Og, disse er virkelig blant det ypperste du får på film, dette er "poetry in motion". Som ballettdansere spretter de kjempende rundt i en veritabel dance macabre, hvor det viser seg like vanskelig å få has på mennesker som på spøkelser. Dette synes jeg er et sympatisk trekk, selv om filmen til tider kan ligne et utstillingsvindu for splattereffekter blir den aldri ond, og sjelden rå. Isteden er den medrivende, og for de lettskremte av dere, skummel.

Jeg har med vilje ikke fortalt hva filmen handler om, men som en liten appetittvekker kan jeg sitere fra reklameskrivet: "Han forelsker seg i et spøkelse… Det er ingen spøk." Nå er det jo egentlig det, En spøkelseshistorie er en morsom film, men den er definitivt ikke til å spøke med.

jok