Emma

I denne boblende romantiske komedien fra attenhundretallets England er det først og fremst Gwyneth Paltrow som briljerer med sin tolkning av den vakre og bortskjemte intrigemakeren Emma, men også en rekke andre meget dyktige skuespillere gjør denne filmen til noe spesielt. I det hele tatt kan vi vel si at det er skuespillerne som "bærer" denne filmen.

Jane Austen fryktet at hennes romanfigur Emma ville bli sett på som et uspiselig og utålelig vesen, men Gwyneth Paltrow tolker henne på en slik måte at vi er villige til å tilgi henne hennes mange overtramp, til tross for at hun levner mange brustne hjerter og misforståelser i sitt kjølvann.

Flotte kostymer, nydelige farger og en lett og lekende tone gjør dette til en fornøyelig film å se.

Emma er overklassepiken som fordriver tiden med å leke Kirsten Giftekniv for sine venner og bekjente. Spesielt venninnen Harriet får virkelig føle hennes bestrebelser på kroppen.

Til tross for all energien hun legger i disse speleiseprosjektene, lykkes hun ikke noe videre. Vi følger Emma og hennes krets på flotte ball, under storslåtte middager og late pikniker i det grønne, og hele tiden er det romatiske allianser som opptar henne mest. Selv skal hun ikke gifte seg, sier hun, inntil hun plutselig forstår at hun er i ferd med å forelske seg i sin gode venn og trofaste lytter, Mr. Knightley, en sjarmerende og meget oppegående ung herre.

Når så venninnen Harriet betror Emma at hun er forelsket i den samme Mr. Knightley og at han sannsynligvis gjengjelder hennes følelser, får vår heltinne det travelt med å huke helten før det er for sent ...

mo