Desperado

Stedet er en liten mexicansk by. Det glimrende trynet til Steve Buscemi (Fargo, De hensynsløse) vandrer inn i Tarasco Bar. Han spiller en kar som heter Buscemi. Han forteller at han nettopp har vært vitne til en ellevill massakre utført av en mann med gitarkofferten full av våpen (Banderas). Han er på jakt etter Bucho. Samtidig våkner El Mariachi, trubaduren, fra et mareritt som har gått i oppfyllelse allerede- en av Bucho´s menn dreper hans kone og skyter et hull i hånden hans. Dette får han til å legge gitaren på hylla, fylle kofferten med hevn og livet med blod og gørr.

Etter å ha gjort suksess med debutfilmen El Mariachi til 7000 dollar fikk Rodriguez muligheten til å lage en remake på vesentlig høyere budsjett. Desperado ble dog heller ikke svinedyr, 6 millioner dollar er småpenger i Hollywood. Filmene har mange fellestrekk, for eksempel gjentatte gags om innholdet i gitarkassen og bar shoot-outs. Dessuten er El Mariachi den samme karakteren, selv om han spilles av to ulike skuespillere med forskjellig stil.

Det er likevel stor forskjell på filmene. De er to ulike historier fra El Mariachi´s liv, således er det riktigere å snakke om en oppfølger enn en remake. Samtidig har økt budsjett gitt Desperado to vesentlige forbedringer i forhold til den første historien: bedre koreografi og bedre skuespillere. Filmen er veldig John Woo- inspirert med sine "vakre" og ekstravagante actionscener, den er egentlig en eneste lang action- ballett. Latin lover Antonio Banderas er selvfølgelig glimrende som El Mariachi. Med en dansers eleganse sklir han over podiet og spyr ild. Han er standard- helt, skurkene er standard- skurker og Salma Hayek er standard- babe. Meget bra. Steve Buscemi er alltid glimrende. Punktum.

Rodriguez er opptatt av små historier i historien, i likhet med sin ikke ukjente venn Quentin Tarantino. Derfor er selvfølgelig også Tarantino med i en birolle som røverhistorieforteller. De har også flere andre fellestrekk, men ganske ulik kameraføring. Rodriguez´ velkoreograferte og hesblesende scener er filmens hovedbeholdning, sammen med utmerkede karakterer fra klisje- håndboka. Storyen er ikke så viktig, det er vakkert og stygt og vakkert og morsomt.

la