Cinemateket

Danzon


Danzon Mexico/Spania 1991 Regi María Novaro Manus María Novaro, Beatriz Novaro Foto Rodrigo García Musikk Danzonera Dimas de Los Hermanos Péres m.fl. Med María Rojo, Carmen Salinas, Blanca Guerra, Tito Vasconcelos, Victor Carpinteiro, Margarita Isabel 104 min 35mm, farger, e.t. Utlån Den meksikanske ambasade

Regissør María Novaro har selv skrevet manus til Danzon sammen med sin søster Beatriz. Hun føyer seg inn i rekken av unge, kvinnelige regissører som retter søkelys mot den urbane middelklassekvinnens kår i Mexico. Og det gjør hun på en aldeles strålende måte. Filmen ble en publikumssuksess i hjemlandet og vant en rekke priser ved internasjonale filmfestivaler.

Selve uttrykket "danzon" er navnet på en populær dans som stammer fra Haiti, hvor den sorte befolkningen forsøkte å gjenskape de såkalte franske kotiljong-dansene. Dansen utøves etter et strengt koreografisk mønster, trekker opp klare grenser, men legger samtidig vekt på å uttrykke eleganse og følelser. Danzon var svært populært på Cuba i forrige århundre, og spredte seg videre til fastlandet via havnebyen Veracruz. Og tradisjonen holdes i hevd den dag i dag, fortrinnsvis i dansesalonger i arbeiderklassestrøk.

Det er til dansesalongene filmens hovedperson, Julia (María Rojo), lengter. Hun bor alene sammen med tenåringsdatteren Perla i Mexico City, hvor begge arbeider som telefonoperatører. Men det er på dansegulvet Julia lever ut sitt liv, sammen med sin faste partner, Carmelo (Daniel Rengis). De har vunnet den lokale danzon-konkurransen seks år på rad, og trener to ganger i uken, men like fullt: De omgås ikke privat.

Når så Carmelo ikke dukker opp en kveld, er det som om bunnen faller ut av Julias liv. Hun begynner å lete etter ham, og sporene leder henne til Veracruz. Her opplever hun en mangfoldig havneby, en smeltedigel av ulike folkeslag, sjømenn, palmer, gategjøglere, prostituerte – og sist, men ikke minst: en spill levende danzonkultur. Her møter hun også den unge sjømannen Ruben, som hun innleder et kort, intenst forhold til. Men Carmelo er og blir borte…

Danzon er en fargesprakende, upretensiøs og høyst menneskelig film. Glede og engasjement bærer filmens enkle, men virkningsfulle historie, puster liv i den, gir den en uforfalsket nærhet. Filmen feide som et friskt pust inn over europeiske festivaler; alle syntes å bli sjarmert av den vesle, livlige mexikaneren. De som er interessert i dans og eksotiske miljøer, burde herved kjenne sin besøkelsestid.

lm


Trondheim Filmklubb [01.01.99] rune@nvg.org