Cirkus Fandango

Flere kritikere har pekt på at Skouens filmer er variasjoner over samme grunnmotiv. Det sentrale temaet i hans filmer er skildringen av den sosiale avvikeren og hans skjebne i en kald og ugjestmild tilværelse. I sin tredje spillefilm Cirkus Fandango lar Skouen klovnen Papa, sirkusets farsfigur, uttrykke det som langt på vei var Skouens eget credo. "Varm dere med hverandre", sier Papa til det unge paret Tove og Jannik, "Ja, varm dere sammen..."

En sentral kontrast i Skouens filmunivers går mellom det kalde og det varme. Bevegelsen fra kulde til varme er et hovedtema og en nøkkelmetafor i hans tidlige filmer. Cirkus Fandango hører slett ikke til Skouens mest dramatiske og mørke filmer, ikke minst gjennom sin skildring av sirkuslivet lokker den både fram latter og sårhet, men den fornøyelige tonen av munter letthet og forelskelse som danner et sentrum i handlingen balanseres mot redselen for ensomhetens kulde.

Filmen skildrer det omreisende sirkuslivet, og to historier veves sammen. På den ene siden møter vi klovnen Papa som er i ferd med å bli for gammel til å reise omkring, og som står i ferd med å have på gamlehjem. På den andre siden møter vi det forelskede paret Tove og Jannik. Tove arbeider som levende måltavle for en drikkfeldig bueskyter, og sirkusartistene krever stadig at nummeret skal avlyses. Tove skades lett, men utvikler et nytt nummer sammen med unggutten Jannik, som hun også forelsker seg i. Han vil intet annet enn å reise omkring på sirkus, og har allerede store evner som gjøgler, lommetyv og imitator, men innvies til slutt i sirkuslivets hemmeligheter av den aldrende Papa.

Cirkus Fandango hører til Skouens beste filmer. Både et fascinerende bilde av Arnardos sirkus på 1950-tallet, og en idéfilm om hva det vil si å være menneske. En film om kontrasten mellom liv og død, varme og kulde, og lys og skygge.

Gunnar Iversen