Carlas sang

Ken Loach er en av det siste tiårets sentrale britiske regissører. Hans filmer er dypt forankret i en venstreradikal analyse av virkeligheten. Et sentralt tema er vanlige folks livsvilkår i et samfunn dominert av en stadig sterkere kapitallogikk. Ideologisk er Loach på kollisjonskurs med en tidsalder hvor politisk engasjement for å endre samfunnets spilleregler synes å være på retur.

I Carlas sang retter Loach blikket mot sitt borgerkrigen i Nicaragua og en tilsynelatende mislykket politisk frigjøringsprosjekt. Et viktig politisk mål med filmen er å vise hvilken rolle USA spilte i kampen for å undergrave sandinistenes sosiale revolusjon. Ken Loach har selv sagt om filmen:"Om bare noen mennesker kan forstå at det er ren drittprat når Clinton snakker om USA som forsvareren av fred, frihet og demokrati, vil denne filmen være verdt jobben"

Ken Loach sitt politiske drama innledes i Glasgow i Skottland. Bussjåføren George møter den nicaraguanske flyktningen Carla, og de innleder et kjærlighetsforhold. Sammen foretar de en reise til Nicaragua og kastes inn i den blodige borgerkrigen mellom sandist-beveglsen og den amerikansk styrte Contras-geriljaen. Møtet med en hverdag full av vold, overgrep og død blir et kultursjokk for George. Han er vant til ordnet og trygg hverdag hvor den sosiale undertrykkelsen har en mere fredelig karakter.Nå befinner han seg i stormens midtpunkt. Etter noen dager har George fått nok og reiser rystet og sønderknust tilbake til Skottland.

Carlas sang har blitt karakterisert som en pessimistisk film hvor det tilsynelatende ikke finnes noen fruktbar vei fremover. Regissøren aviser selv denne måten å se filmen." Hvis filmen overbeviser deg om at nicaraguanerne har lært å lese, å skrive. å bygge barrikader og gi land til folk de jobber med , og du vet at de blir terrorisert for dette, vil du som tilskuer også få et ansvar. Det er ikke bare filmen, men tilskueren som får et ansvar, dermed kan man ikke snakke om denne filmen som en pessimistisk film. Hvis noen oppfatter filmen som kynisk er det bare deres egne fordommer. Filmen kan jo sikkert virke som den rommer en viss tvil, og man kan jo ha lange diskusjoner om sandinistene, men det er et annet spørsmål.Ideen om endring i maktstrukturene mellom borgerskapet og arbeiderklassen er fundamental. Og årsaken til at disse endringene ikke kunne fortsette i Nicaragua, var at de ble stoppet."

red