Bak skyene

Det skulle gå tretten år etter Antonionis foreløpig siste film, Identifikasjon av en kvinne, før den gamle mesteren av filmer som La notte, L’avventura, L’eclisse og Blow Up, var i stand til å lage en ny film. Denne gang med Wim Wenders, som initiativtaker og co-regissør, ved sin side. Bak skyene er basert på et par filmskisser Antonioni første gang presenterte i sin bok "That Bowling Alley on the Tiber", historier som etter eget utsagn var mer inspirert av litterære inspirasjonskilder som Calvino, Cortázar og Borges enn noen filmatiske forbilder. Bak skyene består av et knippe episodefilmer (regissert av Antonioni), som igjen er bundet sammen av historien om filmregissøren, (regissert av Wenders), som reiser rundt i Europa på jakt etter inspirasjon.

De fem episodefilmene er små kjærlighetshistorier, som alle beveger seg mellom begjær og svik, flørt og forførelse, minner og forventninger. Av og til er det de store forventningene som skaper problemene. Som for eksempel i "Story of a Love Affair That Never Existed". Carmen venter at Silvano skal komme til hennes hotelrom. Men han, som venter på det rette øyeblikket, forsover seg til avtalen. Flere år senere møtes de tilfeldig på kino. Begge begjærer hverandre, men han nøler, og nok en gang passerer øyeblikket. Med henvisning til filmens tittel, kan det virke som om Antonioni nok en gang vil si noe om det flyktige, at det alltid kommer noe i mellom, som skyer i bevegelse.

Bak skyene, som kan beskrives som en filmatisk flørt mellom de to europeiske tungvekterne Antonioni og Wenders, ble imøtesett med store forventninger da den kom. Men den kan dessverre ikke sies å være et høydepunkt i verken Antonionis eller Wenders’ karriere. Til tross for en imponerende samling europeiske klasseskuespillere, med John Malkovich, Fanny Ardant, Jeanne Moreau, Marcellom Mastroianni, Irène Jacob og Jean Reno samlet på ett brett, og et manus av Antonioni og den gamle italienske ringreven Tonino Guerra (hvis filmer Cinemateket viste en egen retrospektiv over i fjor høst), klarer Bak skyene aldri å gå i dybden av sine karakterer eller si noe vesentlig eller nytt om kjærlighetens lumske kår. Likevel kan filmen stå som et interessant eksempel på et sjeldent samarbeid mellom to av den europeiske filmens ypperste filmskapere, som begge hver på sin kant har vært opptatt av fremmedgjøringen mellom kjønnene.

red