Andrej Rubljov

Andrej Tarkovskij mente at Ivans barndom markerte et skifte for ham både som filmskaper og som menneske. Ivans barndom gikk inn i en slags forlengelse av hans tid som elev ved filmskolen i Moskva. I løpet av produksjonen av filmen oppdaget han en rekke sider ved det å lage film som man ikke nødvendigvis lærer i en skolesituasjon, og han lærte litt mer om hva han ville oppnå, ville få frem i sine filmer. Som menneske var Tarkovskij usikker på om han "dugde" til å lage film, hadde han det i seg? Så for ham selv var ikke Fiolinen og dampveivalsen hans egentlige eksamensfilm, det var Ivans barndom. Etter den var Tarkovskij klar for å lage film.

Det neste prosjektet ble Andrej Rubljov, en film om ikon-maleren og munken av samme navn. Filmen er bygd opp av sju episoder (og en intro og en outro) som foregår over en periode på 23 år, fra 1400 til 1423. I de fleste episodene er Rubljov ute og reiser, han har oppdrag i flere kirker. Russland var på Rubljovs tid fortsatt ikke helt kristent, og stadig plaget av angrep fra tartarene. I møtet med hedenske skikker og grusomheter forårsaket av kampen mot tartarene utvikler Andrej en sterk tvil, om Gud ,seg selv og sitt virke. Han bestemmer seg etterhvert, mot sine overordnedes ønske, for en taushetsed for slik å teste sin egen tro. I filmens lengste og siste del, blir Andrej vitne til et mirakel og begynner så å tale igjen. Filmen ender i en studie av en av de bildene som Rubljov lagde, vi kjenner her igjen mange av de opplevelsene Andrej gjennomlevde i løpet av filmen.

Tarkovskij selv innrømmer at Andrej Rubljov verken var ment biografisk eller historisk, og sier selv i boka "Sculpting in time": "I was interested in something else: I wanted to use the example of Rubljov to explore the question of the psychology of artistic creativity, and analyse the mentality and civic awareness of an artist who created spiritual treasures of timeless significance."

ahk