Det femte element

Sjelden har vel tegneserielogikken og -formen fått så stor innpass i en film uten at det er ren tegnefilm. Det er umulig å se denne filmen uten å tenke på Bessons landsmann Moebius og hans tegneserieverden. Og befriende er det! Sett i lys av de siste års ensporede "den-store-fare-fra-verdensrommet" trend innen science fiction (sf) filmen, fungerer Det femte elemement som en vanvittig deilig, tullete og gøyal film. Alle pseudo-moralske (og kvasi-politiske) undertoner fra 90-tallets amerikanske sf-filmer er skjøvet til side til fordel for en hemningsløs lek med sf-genren. Filmen er spekket med en uhøytidlige omgang med referanser til andre - nye som gamle - science fiction filmer, fra Metropolis via Blade Runner og til Judge Dredd(!), men uten at det gjøres på en måte som fordrer kjennskap til nevnte filmer for å være med på moroa.

Allikevel bryter ikke filmen i noe særlig grad med den grunnleggende tematikken i sf-verden: det gode mot det onde. Her er det onde imidlertid ikke fordekt hverken som marsmenn eller grønne alger fra en annen galakse, men er en ren - ond - kraft som i det 23. århundre er i ferd med å true jorden (og resten av universet). Den eneste måten denne kraften kan slås tilbake på er med et våpen som er sammensatt av stener som representerer de fire kjente elementene: jord, vann, ild, luft og et femte element: det gode, en bestanddel som innehas i konsentrert form av noen vesener som finnes på en annen planet. Disse vesenene, kalt Mondoshawan, forsøker å skipe denne nødvendige bestanddelen til jorden, men forsendelen blir avbrutt av det onde, og bare en bitteliten flik av dette mystiske elemtentet finner veien til jorden. Men hvor er det? Heldigvis lever tipp-tipp-oldebarnet til Bruce Willis.....

Luc Besson var 16 år så han Star Wars, og visstnok fikk han da ideen til en historie som 20 år senere ble til Det femte element. Filmen er Bessons hjertebarn, men han sier at han ikke kunne ha laget filmen tidligere, fordi han da ville manglet de tekniske mulighetene som var nødvendige for å skape det 23. århundrets New York. Ventetiden viste seg å lønne seg. Det femte element er et forbløffende syn, en leken fabel kledd i klær fra Jean-Paul Gaultier.

ahk