12 Monkeys

Philadelphia, 2035. Et dødelig virus har utryddet det meste av jordas befolkning, og har tvunget de resterende under jorden. For å utforske tilstanden til den forlatte byen sender forskere tilfeldige kriminelle dit. En av disse "frivillige" er James Cole, en lunefull og voldelig fange som innhentes av grusomme barndomsminner om en mann som blir skutt ned på en flyplass. Forskerne blir så imponert av Coles tøffhet og skarpe observasjonsevne, at de bestemmer seg for å bruke han i et desperat prosjekt for å finne virusets kilde, og en gruppe som kaller seg The Army of the Twelve Monkeys. Det første utbruddet skjedde i 1996, og planen er å sende Cole tilbake like før dette utbruddet, men noe går galt og han havner i Baltimore, 1990. Her blir han diagnostisert som schizofren av Dr. Kathryn Railly, og sperret inne på en institusjon. Ute av stand til å få kontakt med sine forskervenner i framtiden, blir han oppmuntret til å rømme av en annen pasient, Jeffrey Goines. Til slutt blir han hentet tilbake til 2035, men ikke før i tredje forsøk greier de å få han til år 1996. Siden han igjen lander i Baltimore, tvinger han Dr. Railly til å kjøre han til Philadelphia, og begynner å nøste opp trådene både til sitt eget liv og til Twelve Monkeys…

Den vanligste responsen i forhold til remakes, er at de sammenlignet med forgjengeren mangler både originalitet og pondus, men en slik beinkrok-protest synes spesielt unødvendig overfor imitasjoner av Chris Markers La Jetée. Marker har selv kalt filmen en fotoroman, og den antyder at det finnes både alternative måter å presentere den på og ulike scenarier den kan relateres til. Terry Gilliam har selv sagt at han er inspirert av Marker, men han hevder at tanken om en rekonstruksjon ikke var tungtveiende.

Gilliams 12 Monkeys er en romantisk-komisk thriller som omhandler galskap og apokalyptiske visjoner. Manuset er ført i hånd av ekteparet Janet og David Peoples, som blant annet hadde manuset på den ikke helt ukjente Blade Runner. De har også skrevet manus til Eastwoods Nådeløse menn (1992) og Stephen Frears’ En ganske alminnelig helt (1992). I alle disse filmene utforsker de temaer som stammetilhørighet, styrkeprøver og en framtid lagt i ruiner. Løsningen på dette ligger godt plassert innenfor Gilliams territorium, hvor dødskamper mot et mannevondt byråkrati har vært konstant siden Jabberwocky. Med sine anmasende armeer av ineffektive, selvopptatte eksperter, gjenoppliver 12 Monkeys konspiratørene fra Brazil, som hovedsaklig var opptatt av å redde sitt eget skinn. Heldigvis er dette også uoverenstemmelser som får fram det beste hos Gilliam, med nok en forlatt by, nok en verden full av søppel, og nok et labyrintisk tungvint maskineri.

coco