Cinemateket Trondheim

En liten film om kjærlighet


Krótki film o milosci Polen 1988 Regi Krzysztof Kieslowski Manus K. Kieslowski, Krzysztof Piesiewicz Foto Witold Adamek Musikk Zbigniew Preisner Med Grazyna Szapolowska, Olaf Lubaszenko, Stefania Iwinska, Pitr Marchalica 87 min, 35mm

Se, men ikke røre

Kikkermotivet er gjennom tidene behørig behandlet på film. Vi er selvfølgelig selv kikkere der vi sitter i kinosalen og ser på fremmede i mer eller mindre kompromitterende situasjoner - en kjensgjerning psykoanalytiske filmteoretikere med stor iver har brukt for å påvise at kinoopplevelsen (som alt annet) ligger i den direkte forlengelsen av barnets forhold til mors pupp. Når filmens hovedperson selv er kikker, får vi en dobbel stimulering av denne trangen, ettersom vi deltar i to intime situasjoner samtidig. Og spenningen blir ikke mindre av det faktum at kikkere på film alltid er vitne til enten mord eller kvinner som kler av seg.

19-årige Tomek i En liten film om kjærlighet er kikker. Han tilbringer kveldene ved soveromsvinduet med et teleskop som han har rettet mot leiligheten til Magdalene, en vakker og seksuelt aktiv kvinne i 30-årene som bor over gaten. Tomek, selv en sjenert og innadvendt gutt, vet når hun kler av seg for kvelden, når hun kommer hjem med sine ulike sexpartnere, og han utvikler etterhvert en heftig forelskelse. I blant ringer han til henne uten å si noe, leser posten hennes på postkontoret hvor han jobber, og leverer melk til henne om morgenen. Når han får anledning til å prate med henne for første gang, forteller han at han har spionert på henne. Hennes første reaksjon er sinne og avsky, men hun blir senere klar over at gutten har gjort dette fordi han oppriktig tror at han elsker henne. Nå er det hun som fatter interesse for ham.

Denne historien om ensomhet og desperasjon fortelles usentimentalt og nøkternt. Kieslowski byttet fotograf på En liten film om kjærlighet . Witold Adamek lar fargene florere og skifter gjerne mellom tradisjonelle innstillinger og mer dokumentariske teknikker for å skape bevegelse og en sterk følelse av nærvær. Heller enn at skuespillerne flytter seg fra tapebit til tapebit på gulvet i nøye planlagte formasjoner, virker det som om kamera følger skuespillerne (og ikke omvendt) med kontinuerlige endringer og tilpasninger i bildeutsnitt og fokus. Filmspråket har med andre ord ikke mainstreamfilmens "usynlige sømmer" - kamera er mer eksplisitt tilstede i rommet. Den utstrakte bruken av nærbilder og spillet mellom lys og skygge er også svært ekspressivt, og bidrar til å skape stemning og å få frem spenningen i forholdet mellom Tomek og Magdalene.

el


Nettverksgruppa [--] rune@nvg.ntnu.no