71 fragmenter av tilfeldighetens kronologi I en bankfilial i Wien, lillejulaften 1993, skjøt en 19 år gammel student, uten noe åpenbart motiv, tre vilt fremmede mennesker. Han drepte deretter seg selv med et skudd i hodet. Med utgangspunkt i denne meningsløse og "totalt uforklarlige" voldshandlingen har Michael Haneke laget en tankevekkende film om den vestlige sivilisasjon; en fiktiv fortelling om likegyldighet og følelsesløshet i et moderne storbysamfunn. Gjennom en bildemosaikk bestående av 71 fragmenter bygger han opp fem parallelle historier. Historiene møtes alle i den fatale skyteepisoden i banken, der skillet mellom liv og død blir et tilfeldighetenes spill.
En ung rumensk gutt ankommer den østerrikske storbyen. Han livnærer seg på det andre slenger fra seg, samt av tigging og smånasking. Ingen bryr seg om ham før han selv oppsøker politiet. En 19 år gammel student bor i et stort studenthybelkompleks. I fritiden perfeksjonerer han seg på spill: bordtennis, mikado og et dataspill. I et veddemål vinner han en pistol. En sikkerhetsvakt forsyner byens banker med godt bevoktede sedler. Hjemme sitter hans kone med deres syke barn. Ekteskapet er alt annet enn lykkelig, men ingen av dem gjør noe med det. En pensjonist får dagene til å gå med tv-titting og lange telefonsamtaler. Han er til overs. Et barnløst ektepar strever med å finne det rette adoptivbarnet. Kanskje den rumenske gutten er den rette?
Et kort resymé av 71 fragmenter
av tilfeldighetens kronologi yter filmen ingen rettferdighet.
Gjennom sine skildringer av hverdagsmennesker og punktnedslag
i dagligdagse situasjoner, avbrutt av nyhetsklipp fra fjernsynet,
forteller filmen historier hvor man lett kjenner seg igjen. Der
de to tidligere filmene i Hanekes trilogi fulgte to familier i
et kronologisk tidsperspektiv, er denne filmen et tverrsnitt gjennom
samfunnets struktur. I likhet med de andre filmene er imidlertid
også denne fri for psykologiske studier og andre dramaturgisk
beroligende strategier. Hanekes mål med trilogien er ikke
å forklare hvorfor handlinger finner sted, men å provosere
tilskuernes evne til å tenke selv. Filmens blottstillelse
av menneskelige relasjoner, eller mangel på sådanne,
gjør at man tenker over hva som egentlig betyr noe her
i livet: vennlighet, godhet, omtanke, glede og kjærlighet.
Går publikum ut etter filmen med et ønske om å
bli bedre mennesker, har Haneke lykkes med sitt prosjekt.
Cinemateket USF