Siste natt med gjengen

De siste 20 åra har bydd på en mengde filmer omkring temaet ungdommers løsrivelse fra familie eller hjemby eller fra gjengen, kort sagt overgangen fra å være en mer eller mindre umyndig(gjort) ungdom til en voksen med ansvar for egne valg og handlinger, en såkalt "rites-de-passage" film.

Mange av disse filmene er utpreget nostalgiske, det skyldes antageligvis regissørens behov for å gripe tak i sin egen ungdom (både av personlige og profesjonelle grunner), og fremste virkemiddel i den anledning er å bruke kjent popmusikk fra den gitte perioden. Popmusikken definerer en tidsepoke ikke bare for den som var ungdom akkurat da den kom ut, men også for den som ikke selv er vokst opp innen denne tidsperioden. De fleste har et såpass rudimentært kjennskap av popmusikkens historie at man momentant blir "hensatt" til de årene filmen skal dreie seg om. Tenk bare på forskjellen på om du hører Jefferson Airplanes White Rabbit til bilder av en langhåret og dopet hippie fra om du hadde hørt, la oss si, Bill Haleys Rock Around the Clock!

Det som regnes for den første filmen som virkelig forsto bruken av popmusikk i en slik sammenheng er Siste natt med gjengen. George Lucas' andre film kom samme år (men premierte et par måneder etter) Martin Scorseses Mean Streets, som også gjorde mye utav samspillet mellom bilde og musikk. Selv om Scorseses film også bruker musikken til å få frem tidsånden, kan man vel ikke kalle den nostalgisk på samme måte som Siste natt med gjengen. Et annet element som i dag hjelper oss å få frem en nostalgisk følelse er det veritable oppbudet av kjente fjes, men i en nesten altfor ung utgave. Det blir som å sitte og se på gamle bilder av personer vi først lærte å kjenne som voksne.

Siste natt med gjengen dreier seg om fire gutter som, natten før to av dem, Curt og Steve, skal reise bort og begynne på college, bestemmer seg for å ta en siste tur ut i byen. Stemningen er merkelig og urolig, spesielt for de to som skal reise bort, men også for de to som de skal reise i fra, og alle har de sine tanker og problemer å stri med. Curt er ikke så sikker på om han egentlig vil begynne på college selv om hele hans High School-tilværelse har vært rettet mot nettopp det, Steve har en kjæreste som han skal reise ifra og foreslår at de "eksperiementerer med elskere" på hver sin kant (hun er ikke enig), Terry og John som blir igjen er typiske gjensittere. Terry vil aldri kunne komme inn på college og må finne seg noe å gjøre i hjembyen, og John som er noen år eldre har den raskeste bilen i byen, og trives egentlig med det. Masse spørsmål skal ha svar og de fire drar til det typiske stedet for å lete etter svar for tenåringer på 60-tallet: Stripa, hvor de ombygde bilene vræler og pikene skviler (!).

red