Streik

"I dont produce pictures to please the eye but to make a point"

Streik skildrer arbeidernes liv og dens tema springer ut fra Lenins utalelse: "The strength of the working class lies in its organisation. Organisation means unity of action, unity of practical operations".

I Streik beskyldes en arbeider for å ha stjålet et instrument. Han er uskyldig og begår selvmord i sin fortvilelse. Fabrikken går til streik og den underjordiske streikekomiteen deler ut løpesedler på toalettene, i dusjen og på søndagsutfluktene. Streiken kulminerer i en blodig massakre, og munner ut i en stolt og manende fanfare hvor arbeiderne slår fast at bare de står sammen, er de sterke.

Streik var Eisensteins første spillefilm, og regnes også som en av de første store russiske spillefilmene. Filmspråket er preget av Eisensteins montasjeteknikk. Prinsippet i denne teknikken var ifølge Eisenstein at ulike element skulle føres sammen i en kollisjon, hvor motstridende teser og antiteser støter sammen og skaper en syntese som går utover de enkelte delene. Eisenstein søkte ikke bare å skape spenning gjennom klipp og billedsammensetning, Også innenfor de ulike scenene skaptes motsetninger ved å kontrastere de former , bevegelse volum osv. Streik er således rik på formekeksperimenter.

I Streik finnes ingen individuelle helter, - i marxistisk ånd er det massene som har hovedrollen. Dette er et vanlig trekk i den sovjetiske montasjefilmen og kan observeres også i Panserkrysseren Potemkin og i Oktober.

red