Bleak Moments

Bleak Moments var Mike Leighs første spillefilm laget i 1972. Allerede i denne filmen innvarsler regissøren sitt talent for å forene en problematiserende, ofte krass, sosialrealisme med humor og satire. Bleak Moments fikk jevnt over en svært god mottakelse som en personlig og original film da den hadde premiere, og vant blant annet priser ved filmfestivalene i Chicago og Locarno. Det skulle likevel gå hele16 år før Leigh igjen fikk muligeten å lage film beregnet på et kinopublikum. I mellomtiden stod han riktignok bak en lang rekke kritikerroste produksjoner for BBC. Men med High Hopes (1988) var hans definitive gjennombrudd sikret. Siden har filmperlene fulgt på rekke og rad.

Bleak Moments er en slags tragi-komedie om kommunikasjon. Rettere sagt mangel på kommunikasjon. Filmens historie utspiller seg innenfor en middelklassesetting ute i en av forstedene til London. Her møter vi den unge Sylvia. Hun forsøker å bryte ut av et miljø preget av rigide sosiale konvensjoner, og blir mer og mer frustrert etterhvert som hun mislykkes. Da en hippiegruppe leier garasjen hennes for å bruke det som trykkeri for en undergrunnsavis, kommer hun i kontakt med et nytt og spennende miljø. Men også dette miljøet er fanget av sine egne koder og fordommer. Norman gjør ikke stort annet enn å sitte bøyd over gitaren og synge hymner til marihuanaens pris. Og "filosofen" Peter , som er glødende tilhenger av Macluhans medieteorier, er paradoksalt nok ikke selv i stand til å formulere en flytende setning. Gruppen lever i sin egen verden og er verken interessert i eller i stand til å kommunisere med omverdenen. Sylvia blir mer og mer frustrert og til slutt topper handlingen seg i det totale kommunikasjonssammenbrudd.

red