Swoon

Rettsaka mot Nathan Leopold jr. og Richard Loeb i Chicago i 1924 har blitt stående som et uforståelig svart hull i moderne amerikansk kriminalhistorie. Det er ingen tvil om at de to var skyldige, og dommen til livsvarig fengsel samsvarer forsåvidt med forbrytelsen. Sammen hadde de to atten år gamle rike, intellektuelle guttene fra byens jødiske overklasse kidnappa og tatt livet av den fjorten år gamle Bobby Franks, et nøye planlagt, men særdeles lite renslig mord. Etterpå sendte de utpressingsbrev til familien hans for å få det til se ut som en mer regulær kidnapping. Motivene de to hadde har sjelden blitt forsøkt beskrevet ut over at de hadde gjort det “for fun”, og ut fra fascinasjon for overmennesket som ustraffa kan heve seg over de små menneskenes moral ved å snu opp-ned på samfunnets logikk, jfr Fritz Langs Mabuse-filmer. Likevel har det vært en historie som har fascinert mange, deriblant en del filmregissører. Både Alfred Hitchcocks Repet (1948) og Richard Fleischers Compulsion (1959), der Orson Welles spiller parets forsvarsadvokat, bygger på Leopold/Loeb-saka.

Da Tom Kalin bestemte seg for å lage enda en film om dette paret var det ikke for å fortelle den gamle historia en gang til. Swoon tar fatt i den sida av saka de andre filmene har fortia, det homofile og sado-masochistiske forholdet som hadde utvikla seg mellom Nathan og Richard. Kalin mener at dette forholdet er avgjørende for å forstå motivene for forbrytelsen. Nathan var homoseksuell og svært forelska i Richard, som på si side blir framstilt som en sosiopat som kunne forføre hvem som helst til å se tingene fra hans synspunkt. Richard drømmer om å sjokkere verden med sine uforståelige forbrytelser, og ser seg selv som en kriminell superhjerne inspirert av Nietzsches overmennesketenking. Etterhvert utvikler det seg et forhold mellom de to der forbrytelser blir utveksla mot sex. Et på mange måter klassisk SM-forhold der begge likevel veksler om å være herre og slave.

Denne delen av forholdet finnes det bare svært komprimerte og til dels diffuse henvisninger til i rettsdokumentene fra saka. Det ble ansett som for sterke tema for offentligheten i samtida, og under rettsaka ble alle kvinner bedt om å forlate salen under denne delen av forklaringene. I filmen illustrerer Kalin dette med at også rettsskriveren, ei svart kvinne med parykk, må forlate salen. Rettskriveren blir en absurd skikkelse i forhold til omgivelsene, ingen svart person, verken kvinne eller mann, ville fått en offentlig stilling i Chicago i 20-åra. Samtidig blir hun en henvisning til de teatralske skikkelsene med uklar kjønnsidentitet som opptrer i begynnelsen av filmen. Kalins poeng er at kjønn er teater, ikke en medfødt egenskap, og måten samfunnet har fordømt avvikende kjønnsroller på (i dette tilfellet sammen med anti-semittisme) har slått tilbake på samfunnet selv.

Swoon er en uhyre elegant film, med en retro-estetikk som henter forbilder fra 20- og 30-åras svart-hvitt fotografier med sin utstuderte eleganse og diskrete glamour. En stil som ble videreført av nazistiske fotografer og filmskapere som Leni Riefenstahl, og som i dag blir dyrka av fotografen Bruce Weber. Kalin, som ble kjent med Leopold og Loeb gjennom bestemoras utklippsbok fra saka, ble først fascinert av avisenes fotografier. “All the original photographs of Leopold and Loeb have that glamour: The Valentino hairstyles, the good suits, smoking cigarettes, sitting just so … I wanted to pay a tribute to that element of it.” Det var også fra denne utklippsboka Kalin fikk sitt første intuitive hint om forholdet mellom de to unge, vakre kriminelle. Bildene fortalte også noe om en annen sammenheng, noe man ikke snakka om.

Filmens skildring av det seksuelle forholdet mellom Nathan og Richard er svært følsom og antydende. Kamera glir over tablåer fra Nathans seksuelle fantasier sammen med et fragmentert lydbilde. En kritiker beskrev det slik: ”The film uncovers the orgasmic truth between the flutter of bird wings and the sound of a whip lash.” Denne stemninga og de skjøre svart-hvittbildene skaper en atmosfære som gjør Swoon til noe mye mer en bare et kriminaldrama.

Swoon har fått en god del reaksjoner på framstillinga av homofile som brutale mordere, en trussel mot det “normale” samfunnet. Etter Nattsvermeren og Basic Instinct ser det ut til at homofile og lesbiske har blitt anvendelige nykommere i Hollywoods rolle for den skremmende fremmede. Tom Kalins prosjekt har imidlertid hatt et annet mål. Utgangspunktet for filmidéen var å lage en parabel over D. W. Griffiths Intolerance, en historisk gjennomgang av hvordan undertrykkelsen av homofile og lesbiske har forma disse gruppenes spesielle kultur. Leopold/Loeb-saka skulle bare være én i en kjede episoder som viste hvordan samfunnets reaksjoner har forma “avvikernes” identitet.

Magne Meland