Splendor

Splendor er en varm film som driver lett framover akkompagnert av lystig pianospill, og man sitter og koser seg over glimrende skuespill av Massimo Troisi og en lett aldrende Marcello Mastroianni.

Marina Vlady har rollen som den vakre Chantal, kvinnen som alle menn i filmen faller for. Men det er kjærligheten som spiller den største rollen i filmen. Ikke minst kjærligheten til kinofilmen, som vi ser utvikle seg hos en liten gutt, som sammen med sin far kjører rundt på landsbygda i Italia og viser film.

Som voksen kjøper han sin egen kino, Cinema Splendor, og får tilfredstilt sin kjærlighet til filmen, som var en del av hans barndomsopplevelser. Deretter blir han kjent med en meget vakker danserinne som starter å jobbe i kinoen, og Chantal blir en attraksjon der hun går i sin røde tettsittende kjole og henviser publikum til sine plasser. Dette blir for mye for enkelte, og de kirkelige stempler kinoen som syndens hus. Men en ung mann lar seg friste, og går hver dag på kinoen for å bli fulgt til sitt kinosete av den vakre kvinnen. Selv om filmene ikke var av interesse for ham i starten, så ender han opp som kinomaskinist pga sin kjærlighet til henne.

Et trekantdrama er igang mellom kinoeieren, kinomaskinisten og den vakre Chantal. Etterhvert begynner også filminteressen hos folket i byen å avta dramatisk, og hvordan skal disse tre takle denne situasjonen?

Splendor er en film som hyller filmen og dens plass i kinoen. Filmen viser hvordan den moderne tid har innhentet bygdekinoen, og hvordan folk er blitt merkbart mer passive. Men den rolle som kinofilmen har i Splendor kan også sees på som et eksempel på hvor ensidig det er å la seg føre inn i fantasiens verden. Vi opplever de to mennene som ikke helt greier å forholde seg til sin kjærlighet ovenfor Chantal, kanskje med bakgrunn i sin sterke kjærlighet til nettopp filmen.

kas