Dracula (1979)Dette er John Badhams forsøk på å filmatisere Abraham Stokers "Dracula" og var med sine 8 mill. US $ den klart dyreste adapsjonen av denne boka så langt. Filmen har ofte fått kritikk for å være for romantisk og for teatralsk i uttrykket. Til en viss grad kan dette stemme, men det er en litt annen side ved Grev Dracula Badham og rolleinnehaveren Frank Langella er ute etter. De vil vise den tragiske og kjærlighetshungrende greven, som etter århunderer alene oppsøker samfunnet igjen. Der Bela Lugosi var mystisk og Cristopher Lee var truende, blir Langella en romantisk og dekadent skikkelse. Derfor kommer også de voldsomme scenene desto mer overraskende og troverdige. De som klager på at Langellas Dracula-skikkelse ikke er skremmende nok, har ikke fått med seg den underliggende ondskapen Langella greier å formiddle, hvor det romantiske matiné-idolet han utgir seg for å være bare er er ferniss, som vi i de rette øyeblikk klarer å gjennomskue.
Det er ikke bare historien den har felles med Tod Brownings filmatisering fra 1931. Produsent også denne gang er Universal og årsaken til deres fornyede interesse for Bram Stokers "Dracula" var nå også en suksessfull oppsettning på Bradway av Hamilton Deanes teaterversjon av boka. Som sist hentet de Grev Dracula fra besetningen på teateret, hvor Frank Langella med stort hell hadde fortolket greven. Meget spennende er også valget av Sir Laurence Olivier som Abraham Van Helsing, Draculas hovedmotstander.
Hva har man så brukt det engang
så store budsjettet på? Lucys ildøyne i det
hun angriper sin egen far, Draculas forvandlinger til flaggermus
eller ulv, vitner om at Roy Arbogast er en dyktig special-effects
mann. En rekke tillegg til vampyrmytologien hentet fra øst-europeisk
folklore gir intrykk av grundig forarbeid og en del scener fra
boka som ingen tidligere filmatiseringer har brukt, skiller filmen
ut i fra forgjengerne. Både Roger Vadim og Ken Russel jobbet
med sine versjoner av "Dracula" etter Broadway-stykkets
suksess, men etter at Universal nok en gang var først ute
med en filmatisering, ville ingen satse penger på deres
prosjekter. Noe som er synd, siden begge disse er egenrådige
regissører som sikkert kunne ha gjort spennende vrier på
en nå velkjent historie.
krj